VG skriver om noe de fleste allerede vet:
Det lønner seg ikke å ta tattoo på impuls (kunst med impuls? hehe). Da er det lett å angre, og man må betale i dyre dommer for å få fjernet tatoveringen ved en privat hudklinikk. Det er heller ikke alltid at hele tatoveringen lar seg fjerne, og resultat etterlater et rødlig arr. Hudlege Jon langeland sier til VG at det som regel er de som har få tatoveringer som kommer for å få dem fjernet, mens de ser lite til dem som har større og flere tatoveringer og har funnet sin nisje.
- De som har mange tatoveringer ser vi ikke noe særlig til, de fleste vi ser tar én eller to og finner ut at det ikke var tingen, og kommer tilbake ikke så mange år etterpå. Det er veldig mange som vil ha det vekk, sier hudlegen.
De norske charterfeber-menneske-typene bør med andre ord tenke seg om flere ganger før de lar seg tatovere mens de er på ferie. Apropos charterfeber: Lurer på om han fyren på charterfeber på TV3 angrer på tattoen han tok på armen hvor han skrev: “Charterfeber date med Hilde 2008″? For tattointeresserte bør det vel også nevnes at det arrangeres en tattoo convention i Stavanger som du kan lese om i VG. Eller Martin som vant konkurransen “Norges pinligste tatovering” – det står ikke noe om hva slags tatovering han hadde fra før, som gjorde at han vant den konkurransen, men…
Denne saken er fra tattoo convention i Oslo 2008. Oslo Tattoo Convention gikk også av stabelen i år (men undertegnede var ikke tilstede):
Oslo Tattoo Convention 2008
Tidligere i høst, så var den delen av den tatoverte befolkningen som ikke angrer på sine tatoveringer, samlet i Oslo på Oslo Tattoo Convention 2008. Artister fra 32 studioer hadde funnet veien til SAS Radisson Hotel i Oslo for Norges tiende tatoveringsmesse. Lyden av tatto maskinene og lukten av blekk fylte lokalene hvor hundrevis av interesserte lot seg tatovere og inspirere.
I dag blir tatoverte mennesker – ofte spurt om sine tatoveringer, og mange har lange historier knyttet til tatoveringene. Men, det har ikke alltid vært slik. I gamle dager sa de fleste at de hadde vært fulle, fordi de skammet seg over å være tatoverte. Folk følte at de trengte å skjule grunnene de hadde til å anskaffe seg tatoveringer, fordi de fryktet å bli sosialt utstøtte. Heldigvis er det ikke slik nå for tiden. Tatovering har blitt akseptert som kunst- og uttrykksform.
Noen føler allikevel at de trenger å rettferdiggjøre sine tatoveringer, og ofte går gjør de det i detaljer. Gjennom disse beretningene kan vi se hvordan folk skaper seg en mening, og noen ganger, en mystikk rundt sine tatoveringer.
Som i andre typer fortellinger, har også tattoohistorier en stilistisk sammenheng.
Det typiske er at slike historier innebefatter litt om hvorfor bæreren bestemte seg for å tatovere seg, hvordan han eller henne kom på ideen til designet, hvor lenge individet har hatt tatoveringer, hvor lang tid planleggingen tok, selve tiden i studioet og hva tatoveringen betyr for personen nå. Som muntlige historier sentraliseres også tattoohistorier rundt en opplevelse – tatoveringen – og den relaterer seg til hvilke endringer som har skjedd i bærerens liv siden det sentrale, definerte tidspunktet. Tattoohistorier derimot, er meget forskjellig fra andre typer livshistorier fordi de ikke er så avhengige av minnet, og at de er mye mer selvreflektive. Disse historiene er spesielt skapt for å gjenskape , både for fortelleren og for lytteren, og disse historiene ble det mange av denne helgen.

Den meget talentfulle Helene Rygh (House of Pain i Storgata, Oslo) er kunstneren bak dette pop-surrealistiske motivet.
Mange tatoverte finner det veldig viktig å utpeke hvordan tatoveringen hans/hennes reflekterer ens personlighet, og et annet viktig tema er ofte at denne personens tatoveringer er relatert til ens sjelsliv, eller at den er et redskap for personlig fremgang og vekst. Mange historier går også ut på at det å bære en tatovering er et tegn på kroppens helligdom. Og til sist, for mange i tattoomiljøet, er det å bli tatovert edle symboler på individualitet og personlig vekst. I TV-seriene LA Ink og Miami Ink (last ned LA Ink fra ThePirateBay) får vi servert nettopp slike historier.
Man kan innvende at slike historier er unødvendige, da grunnen til at man skaffer seg en tatovering kan være så enkel som at man rett og slett synes det er en visuell nytelse å ha tatoveringer. Tatoveringer er uansett et interessant samtaleevne, og det kan også være en fin måte å komme i kontakt med mennesker på – et universelt språk som snakkes over hele verden.
Den amerikanske og Europeiske tatoveringen
Den amerikanske og Europeiske tatoveringen har endret seg enormt i løpet av de siste 30 årene. Det som startet som en høyst standardisert måte å vise sin patriotisme på (og da spesielt i statene), uttrykke sin kjærlighet eller minneverdige hendelser (en uttrykksform som ikke endret seg nevneverdig) ble raskt linket opp til sosiale reformer i årene som fulgte etter andre verdenskrig. Motorsykkelgjenger begynte å tilpasse tatoveringene slik at de passet bedre inn i deres livsførsel og estetikk. Dette førte til en endring av stilen, motivene og meningene assosiert med tatoveringer.
Senere begynte også middelklassen å omforme disse verdiene og de tradisjonelle motivene slik at de passet inn i deres skiftende livsstiler. Siden 1980-årene har tatovering som uttrykksform nærmest eksplodert, og kunder kan idag velge mellom et vidt spekter av motiver, stiler og teknikker. Sammen med disse nye motivene kan tattoo klientellet også velge mellom et bredt spekter av ideologier som gir bakenforliggende meninger til sine nye tatoveringer (om det er ønskelig). Tatoveringer kan nå også representere et sjelsliv, en slags forbindelse med jorden, eller til det primitive. Det mest bemerkelsesverdige med disse senere transformasjonene er nok allikevel det faktum at de alle har oppstått på en tidsperiode på rundt 15 år.
Hvilken retning vil tatovering som uttrykksform ta i fremtiden?
På Radisson SAS var i alle fall samtlige stilarter representert, og det var konkurranse blant tatovørene i 12 forskjellige klasser, blant annet beste ryggtattoo og beste japanske stil.
Tattoomessen ble avsluttet samme helg, men blekket blir værende.
Annet tattoorelatert stoff:
- Mattilsynet vil forby visse typer blekk – Frykt ikke blekket.
















Folket sier: