Gour, 13 "Running"
I skrivende stund pågår det en politiaksjon mot en av Oslos strippe- klubber. Politiet mistenker at det foregår sexsalg i virksomheten. Uansvarlig leder, Chandra Kumar, later som om han ikke skjønner hva som foregår, og kommer med følgende uttalelse til pressen: “Jeg har ikke helt oversikten her. De holder på fortsatt.” Politi-razziaen førte til 13 pågrepne melder TV2 og VG i artikkelen Sex-razzia mot strippeklubb. VG melder også at kloakken fløt og at det var østeuropeere uten gyldige papirer, afrikanere uten asyl, utlendinger som solgte kokain og hasj… Mye dritt med andre ord. Biter meg også merke i at flere andre bloggere, og debattanter i disse bloggene, forsvarer sexsalg. Jeg regner derfor med at de samme personene som forsvarer sexsalg, synes det hadde vært greit om det var ens egen datter, søster, kone, kjæreste eller mor som solgte sex?
Vel, det er ikke bare i Oslo det selges sex. Noen ganger ser man filmer som virkelig gjør inntrykk. “Born Into Brothels: Calcutta’s Red Light Kids”, er en slik film. To dokumentarfilmskapere forsøker å gjengi tiden de tilbragte i hore- distriktet Sonagchi, Calcutta. Filmen følger de håpløse livene til de prostituertes sønner og døtre, som ofte er født på bordellene hvor de har tilbragt hele sine liv (noen av barna er tredje generasjons bordellbarn!).
I India finner man stadig voksende horedistrikter i byer som Mumbai, Delhi og Calcutta, hvor millioner av menn lever og arbeider milevis unna sine hjem og koner. Det eldste og største av disse distriktene er Sonagachi i Calcutta. Det indiske kastesystemet sørger for at disse “uekte” etterkommerne av sex- arbeiderne er av laveste rang i samfunnet. Det blir også forventet av barna at de vil begynne å prostituere seg straks de er i rett alder. Mindreårige jenter er mest ettertraktet i bordellene, og er de som oppnår høyest pris, noe som gjør det meget vanskelig for foreldrene å la barna forlate bordellene – spesielt når alternativet kan være å la familien sulte.
Fotografen Zana Briski fikk et oppdrag i 1997 som førte til at hun bosatte seg i Sonagachi i fem år for å dokumentere innbyggernes virkelighet. Mens kvinnene i horedistriktet var vanskelig å komme inn på, var barna positive til hennes tilstedeværelse. Briski sørget for å gi barna opplæring i bruk av enkle kompaktkamera og startet fotografiklasser, og lot slik barna ta del i dokumenteringen av deres brutale virkelighet, hvilket resulterte prosjektet “Kids With Cameras” og den Oscar vinnende dokumentaren Born Into Brothels. Filmen lar deg se verden gjennom øynene til bordellenes mest sårbare beboere, fem jenter og tre gutter i alderen 10-14.
Vi dro til stranda for å ta bilder. Jeg hadde aldri sett havet før. I was amazed! – Manik, 10
Filmskaperne (Zana Briski og Ross Kauffman) bestemmer seg for å forsøke å forbedre livene til barna de møter, og for å bruke fotografiet som et middel på vei til målet – å sørge for at barna får muligheter til å høyere utdannelse og et håp om et bedre liv. Denne dokumentaren gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg så den, og den har også hatt en sterk innvirkning på barna som blir portrettert: Kochi, Avijit, Shanti, Manik, Gour, Puja, Tapasi og Suchitra.
Barna fra Calcuttas Red Light District.
Utstilling: Kids with Cameras
Barnas bilder og dokumentasjon av livet på bordell har blitt vist i en omreisende salgsutstilling verden rundt, hvor det har vært mulig å kjøpe kopier av fotografiene signert av barna. Overskuddet går direkte til tiltak som fremmer barnas interesser og livskvalitet (blant annet har flere av de blitt tatt ut av bordellene og blitt sendt til kostskoler). Utstillingen har vakt stor oppmerksomhet på verdensbasis og i 2005 gjestet den også Norge (dessverre gikk jeg glipp av utstillingen). Da generalsekretær i Redd Barna, Gro Brækken åpnet utstillingen i Oslo påpekte hun kontrastene bildene formidler: “På den ene siden utstråler de en tilstedeværelse og lojalitet overfor livet de lever. Samtidig uttrykker de et ønske om en bedre hverdag.” – skriver Filmweb.
Puja Mukherjee
Om du sjekker ut Kids-with-Cameras.org så vil du se at “Kids with Cameras” ikke bare er navnet på en utstilling – det er også en non-profit organisasjon som lærer bort kunsten å fotografere til marginaliserte barn fra forskjellige samfunn rundt om i verden. Barnas stemmer og visjoner blir hørt av verden gjennom utstillinger, bøker, nettsider og film. “Kids with Cameras” planlegger også å hjelpe flere barn lik som de som ble portrettert i dokumentaren, og på deres nettsider kan du også lese om hvordan det gikk videre med barna fra horedistriktet Sonagchi, Calcutta.
Det var nettopp det jeg gjorde etter å ha sett dokumentaren. Dokumentaren får deg nemlig til å sitte igjen med en følelse av å ville vite hvordan det går videre med barna. Jeg avslører ingenting her, men anbefaler deg først å se filmen. Se klipp fra filmen i lenken til Google Video nedenfor.
Det jeg savnet ved filmen er at den ikke tok opp problemene heroinen skaper i slumområdene i India og andre steder i verden. Flere steder er heroinavhengighet direkte linket til prostitusjon, men dessverre adresserer ikke filmen denne problemstillingen. Den beveger seg heller ikke inn på maktstrukturene som ligger bak bordellene og salg av mennesker og heroin. Skulle gjerne også fått litt informasjon om hallikenes virksomhet, om denne eksisterer, eller om det kun dreier seg om familiebedrifter. Går man slike ting nærmere i sømmene, så finner man som oftest at det kun er ofrene (de prostituerte og misbrukerne) som tilhører de lave kastene og er fattige. Profitørene er mennesker med penger, status og makt – og dette gjelder ikke bare India, men er det globalt fenomen. Det er ingen hemmelighet at våpen, sex og narkotika er mafiaens hovedvirke rundt i verden.
Born Into Brothels: Calcutta’s Red Light Kids:
http://www.youtube.com/watch?v=1Man1KT8VkY
Born into brothels (trailer fra filmen)
http://www.imdb.com/title/tt0388789/
http://www.kids-with-cameras.org/bornintobrothels/
http://www.kids-with-cameras.org/home/
http://www.nobelpeacecenter.org/?aid=9071488
Filmen er tilgjengelig via BitTorrent, men ettersom overskuddet av filmen går til å hjelpe barn ut av en håpløs situasjon, oppfordrer jeg dere til å kjøpe filmen fra Kids with Cameras nettsider. Den kan også bestilles via Amazon, men igjen oppfordrer jeg til å kjøpe filmen fra Kids with Cameras nettsider (eventuelt laste ned filmen, for deretter å støtte prosjektet økonomisk).
gir deg/dere positiv feedback på å legge inn denne lenken, og viser engasjemang. det er så jeg er flau over å være mann.
“Jeg regner derfor med at de samme personene som forsvarer sexsalg, synes det hadde vært greit om det var ens egen datter, søster, kone, kjæreste eller mor som solgte sex?”
Jeg forsvarer prostitusjon under kontrolerte forhold dvs. offentlig godkjente bordell om du vil. Det vil ikke dermed si at jeg hadde synes at det var dritkult om dattera mi prostituerte seg! Du kan støtte en krigsaksjon uten å nødvendigvis håpe på at sønnen din blir kalt inn til tjeneste og drept, ikke sant?
Jeg mener ikke at sexsalg burde vært like stuerent som å jobbe i kassa på rema. Men det er nå likevel slik at dette er et av verdens eldste “yrker” og du tror vel virkelig ikke at dagens lovgivning i Norge kan stoppe dette? Mange er ikke i stand til å få utløp for sine seksuelle lyster eller kanskje ikke menneskelig kontakt uten å betale for det. Jeg frykter når enkelte slike personer mister denne muligheten vil de lettere ty til overgrep når deres seksuelle behov blir for store.
# Øyvind: Neida, jeg tror ikke sexsalg kan stoppes. Jeg bare prøver å få eventuelle kjøpere til å tenke seg om. Det er vel ingen som hadde synes det hadde vært så flott om det var et nært familiemedlem som solgte seg.
Frivillig sexsalg på bordeller i Norge har jeg forsåvidt ikke noe imot, og regulering er å foretrekke fremfor forbud. Når det er sagt så hadde jeg aldri tillatt datteren min å jobbe på et slikt sted.
Enda verre er det når, slik som i India, man blir født inn i det og man nærmest er sjanseløs til å komme seg ut av prostitusjon…
Nå kan ikke jeg skryte på meg å ha sett denne dokumentaren, men ut ifra din beskrivelse er det vel fattigdommen og det undertrykkende kastesystemet som er hovedproblemet. Og du sier det selv at hvis ikke disse menneskene tyr til prostitusjon så sulter familien. Et forbud av prostitusjon som ble håndhevet i India ville ført til den sikre død for dem. Enten ville de endt i fengsel og barna ville sultet eller så hadde de lagt yrket på hylle og vært like langt. Prostitusjonen er ikke problemet. Fattigdommen og kastesystemet er problemet. Prostitusjonen er bare en måte å overleve på. Hvis man vil hindre at barna ender opp i prostitusjon må man hjelpe familiene på andre måter. Et forbud er bortkastet.
Dessverre er ikke dette bildet like klart i Norge, så mange tror faktisk at et forbud mot prostitusjon vil hjelpe jentene. Man får se om politikerne virkelig vil hjelpe dem som ønsker noe annet å gjøre, men ikke har den muligheten, til et bedre liv. Håper ikke dette er en lov som bare skal feie gatene for borgerskapet. Ute av syne, ute av sinn…
Det er godt at du har fornuften intakt er åpen for andre løsninger enn forbud, men du sier at du aldri ville tillatt din datter å jobbe på et bordell? Hvis hun er myndig er det vel opp til henne å ta dette valget selv? Hva du tillater eller ikke har vel ingen betydning når alt kommer til alt? Ville du fornektet henne og gjort henne arveløs hvis dette var noe hun absolutt vile og gjorde det av fri vilje?
Du har ikke et eneste holdbart argument. Som alle andre moralistiske feminister baserer du deg ene og alene på moral. For det første kan du ikke sammenligne forholdene for prostituerte i Norge med forholdene for prostituerte i den indiske slummen. Dessuten er det på det rene, at forholdene for de prostiterte faktisk blir verre, med dette moralbaserte forbudet dine likesinnede har initiert – med hensynet til de prostituerte jentene som vikarierende motiv.
For det andre er ikke forholdene noe bedre for dem i slummen som ikke arbeider innenfor prostitusjon. Tvert i mot. Faktisk er det slik, i de aller fleste tilfeller, at jentene selv foretrekker prostitusjon framfor en alternativ drittjobb på den lokale møkkarbeidsplassen.
I virkeligheten fremstår prostitusjon ofte som et bedre alternativ til å jobbe under begredelige forhold i “legitime” jobber. Som for eksempel at man jobber 16 timers skift uten pissepause, i en skitten og dårlig kondisjonert produksjonshall hvor man får slått inn skallen hvis man prøver å danne fagforening, noe som ofte er tilfelle for syersker som syr de billige klærne norske kvinner liker å kjøpe mye av.
I virkeligheten er altså den eneste moralske forskjellen sex. Som alle andre moralistiske feminister bringer du til torgs alle mulig slags vikarierende argumenter for å slå ned på det dere egentlig ikke liker. Nemlig koblingen mellom penger, sex og heteroseksuelle mannlige kjøpere.
Når det gjelder mitt manglende ønske om prostitusjon som yrkesvalg for min datter, skyldes det i stor grad samfunnets fordømmelse og utstøtelse av prostituerte kvinner. Det vil si det skyldes hykleriet til sånne som deg. For når sant skal sies har jeg heller ikke noe ønske om kassajobb på Rema som yrkesvalg for min datter.
Som enhver bloggeridiot velger du å avskrive ethvert innlegg om prostitusjon som feministisk, rødstrømpepropaganda tomt for alt som heter fakta. Jeg personlig har lite å si mot prostitusjon som følge av et eget valg, slik det er for mange norske prostituerte, men når det kommer til tilfeller som nevnt i dette innlegget, eller trafficking så syns jeg det er en helt annen debatt. Dette med “heteroseksuelle mannlige kjøpere” ble knapt nevnt i innlegget du debatterer, og du kan godt si at mange av disse jentene faktisk velger prostitusjon, men ettersom størsteparten av de kommer inn i yrket som 10-12 åringer er det vel ikke mye til valg.
Jeg tviler på at noen norsk person har den innsikt som trengs for å forstå hvor vanskelig det er å komme seg ut av den typen miljø, og derfor burde man, i stede for å velge å vri en krangel ut av hvert minste ord, prøve å se det gode i at en person har forsøkt å sette fokus på noe som faktisk er et stort problem. Ikke her i Norge, men så absolutt mange andre steder i verden. Dette innlegget over handlet om hvordan små barn, 10-14 år, fikk muligheten til å leve et bedre liv, ikke om “hvor fæle mannfolk er som vil betale for et ligg”. Fokus!
Hvis jeg er idioten av oss, skulle det vel ikke være noe problem for deg å argumentere med noe som har det minste snev av substans, i forhold til hvorfor prostitusjon spesielt er et problem i Calcutta? Slummen i Calcutta er vel jævlig uansett om man er prostituert eller ikke? For ikke å si verre?
Dessuten står denne bloggen i en klar relasjon til Dagbladet-artikkelen om politirassiaen mot en strippebar og potensielle horekunder der. Dagbladet-artikkelen har faktisk en lenke til denne bloggen som kommentar til artikkelen. Så det er helt klart på sin plass å se denne bloggen i lys av den statsfeministiske klappjakten på heteroseksuelle mannlige sexkjøpere i Norge. Det er meg også en gåte at du ikke klarer å se bloggens åpenbare feministiske sympatier i prostitusjonsspørsmålet.
tomprat:
Hva hadde du gjort hvis datteren din selv ønsket å jobbe på et bordell?
Er hun myndig er det vel ikke stort du kan gjøre med det annet enn å gjøre det klart for henne at hennes avgjørelse skuffer deg?
Hadde du nektet sønnen din å jobbe på bordell hvis han ønsket å prostituere seg?
# Christian: Du har rett i at fattigdommen og kastesystemet er et problem. Offisielt så er kastesystemet avviklet, men uoffisielt fungerer det i beste velgående. På sett og vis har vi kastesystem her i vesten også, men kastene er delt opp etter inntekt. De rikeste sender sine barn til egne skoler for rike, lar de omgås andre rike osv. Spør du meg så er det også et slags kastesystem.
# Christian og Tommy: Nei, jeg ville ikke fornektet min datter og gjort henne arveløs om hun valgte å jobbe som hore, men ville nok ha forsøkt å påvirke henne til å skifte yrke. Ville ha gjort det samme med min sønn. Uansett hvilket yrke ens barn velger så er man jo fortsatt glad i dem.
# Svada, hummer og kanari: Blogginnlegget handler om en dokumentarfilm om indiske barn som får en mulighet til å komme seg ut av det elendige prostitusjonsmiljøet de er født inn i. Det er ikke et feministisk forsvar av prostitusjonsforbudet i Oslo og en del av den “statsfeministiske klappjakten på heteroseksuelle mannlige sexkjøpere i Norge”, selv om du tolker det slik. Grunnen til at denne står i relasjon til artikkelen i Dagbladet er at de begge omhandler prostitusjon.
Og som en person så treffende svarer i et innlegg til deg:
[...derfor burde man, i stede for å velge å vri en krangel ut av hvert minste ord, prøve å se det gode i at en person har forsøkt å sette fokus på noe som faktisk er et stort problem. Ikke her i Norge, men så absolutt mange andre steder i verden. Dette innlegget over handlet om hvordan små barn, 10-14 år, fikk muligheten til å leve et bedre liv, ikke om “hvor fæle mannfolk er som vil betale for et ligg”. Fokus!]
“Slummen i Calcutta er vel jævlig uansett om man er prostituert eller ikke? For ikke å si verre?”
Skjønner ikke helt hva du mener med denne setningen, men hvis du med den setningen forsøker å antyde at slumbarna i Calcutta har det bedre med prostitusjon enn uten, så må jeg nok skuffe deg.
Skal du bevise den såkalte “myten om den lykkelige hora”, så er ikke slumområdene i Calcutta stedet du finner svar. Det er usympatisk og usmakelig av deg å i det hele tatt antyde noe slikt! (med forbehold om at jeg misforstår din intensjon med den setningen).
Vel, Tomprat, det er ganske åpenbart at du har et horn i siden til prostitusjon generelt. Jeg siterer:
“Biter meg også merke i at flere andre bloggere, og debattanter i disse bloggene, forsvarer sexsalg. Jeg regner derfor med at de samme personene som forsvarer sexsalg, synes det hadde vært greit om det var ens egen datter, søster, kone, kjæreste eller mor som solgte sex?”
Jeg har også vanskeligheter med å lese hele kronikken din som noe annet enn et angrep på prostitusjon generelt. Slumbarna oppfatter jeg som nok et vikarierende argument fra den i Norge omnitilstedeværende feminismen. Som jeg påpekte kan det umulig være noe bedre å være barn i slummen i Calcutta uansett hva barnet gjør for å overleve. Hva er det da som er så spesielt med prostitusjon?
Greit nok at barn, iallfall i vår moderne vestlige definisjon av barn, ikke bør utføre slikt arbeide. Men er det ikke også vår mening at barn ikke børe utføre arbeide over hodet? Er det da virkelig noe bedre for disse slumbarna å utføre en annen slumjobb for å overleve? For det er jo faktisk det som i realiteten er alternativet. Så hvorfor dette fokuset på prostitusjonsdelen av slummen i Calcutta?
Hvis det virkelig var barnas miserable situasjon som bekymret deg, hvorfor da fokusere på ett eneste symptom på det underliggende problemet? Den eneste rasjonelle forklaringen på det, er at du har et horn i siden til prostitusjon spesielt. Et horn som nødvendigvis må være en alen av den statsfeministiske klappjakten på heteroseksuelle mannlige sexkjøpere i Norge.
# Svada, hummer og kanari: Som jeg allerede har nevnt, men som du nekter å ta inn over deg i din iver etter det som virker som være frenetiske forsøk på å rettferdiggjøre dine egne sexkjøp, så handler dette blogginnlegget om barn av prostituerte som blir født inn i en livsstil som er ingen forunt. Innlegget handler en dokumentar om to filmskapere/fotografer som bruker sine ressurser og kontakter til å få barn av prostituerte ut av slummen, for slik på kunne gi de en bedre fremtid uten prostitusjon.
Det er totalt usympatisk og smakløst av deg å angripe dette verbalt slik du gjør! Du reagerer med et forsvar av dette og nærmest sier at barna ville hatt det verre om de ikke hadde blitt solgt:
“Er det da virkelig noe bedre for disse slumbarna å utføre en annen slumjobb for å overleve?”
Vel, det virker som om en av guttungene, Avijit, som deltok i filmen er fornøyd med å ha gjort unna grunnskolen og ha fått muligheten til å ta videre utdannelse på NUY (New York University) fra neste høst. Forhåpentligvis følger han sine kunstinteresser og utvikler sitt naturlige talent.
En annen av barna, Manik, går nå sitt andre år på kostskolen Future Hope. Shanti, er også elev på FutureHope og hun fortsetter fremgangen i sine studier.
Resten av barna kan du lese om på Kids with Cameras nettsider.
Som noen så treffende har ordlagt seg i et annet forum om denne filmen:
“Selv i de verst tenkelige menneskelige omgivelsene, skinner disse nydelige barna gjennom med sin personlighet, fulle av håp og potensial. Om du ønsker å se en dokumentar hvor liv virkelig blir forvandlet til det bedre – se denne.”
Zana Briski har vist at innsats nytter. Og hadde det fantes noen flere som henne, og noen færre slike som deg, så ville verden vært et bedre sted for de fleste av oss.
Tilslutt må jeg si til deg, “Svada, hummer og kanari”, at du er det mest usympatiske mennesket som noensinne har kommentert i denne bloggen!
Du bes heretter om å spre ditt hat andre steder enn i min blogg. Til og med i en anmeldelse av en libanesisk restaurant forsøker du å skape en debatt om innvandring, http://skaperen.wordpress.com/2008/09/30/libanesisk-mat-i-gamle-oslo/ selv om det allerede finnes en debatt om innvandring i bloggen hvor du deltar under nicket “realist”
http://skaperen.wordpress.com/2009/01/31/valgkampen-for-frp-og-demokratene-er-i-gang/
Det er greit at du er imot innvandring, men når du begynner en innvandringsdebatt i en restaurantanmeldelse, så beviser du jo bare, som en annen debattant og meg selv har påpekt her, at du ikke klarer å holde fokus. Du kan jo prøve Dagbladets nettsider (men de sletter kanskje innleggene dine?), eller Hegnars forum. Det er nok mer passende for deg.
Hadde aldri trodd at jeg ville oppleve at noen forsvarer salg av barn på den måten du har gjort, og angriper meg under dekke av at jeg er en deltager i den “statsfeministiske klappjakten på heteroseksuelle mannlige sexkjøpere”. Jeg opplever dine verbale angrep direkte smakløst og motbydelig.