Viltkjøtt til salgs
Nok en gang er bønda i by’n! Bondens Marked (BM), som jeg også skrev om i fjor, er tilbake: også denne gang har bøndene inntatt øvre del av Karl Johan, hvor 70 produsenter fra Nordland i nord til Agder i sør tilbyr det meste av lokalprodusert mat. Været er fint og skal visstnok holde seg i helgen, så det er ingen grunn til ikke å ta seg en tur til hovedstadens paradegate. Det jeg lurer litt på, er hvorfor ikke Oslo kan ha et eget permanent matmarked? Er ikke det norske folk nok opptatt av ordentlige mat- og råvarer til at det er mulig å drive et slikt marked? Vi var nettopp i Frankrike hvor man blant annet finner markeder som selger både hel kanin, kyllinghjerter, oster, grønnsaker, fisk og kjøtt av alle slag - nesten i hver eneste lille landsby. Hver eneste dag! Er man virkelig nødt til å flytte ut av Norge for å få tak i bra mat til daglig?
Bondens Marked (som også kalle Matstreif) er årets største nasjonale matfestival og det gir en gyllen mulighet for oss bybarn å kunne smake på og gå til innkjøp av produkter som man vanligvis ikke finner i Oslo – den tilbakestående hovedstaden i landet vi bor i. Noen av varene som selges på BM selges kanskje i en av Oslos spesialforretninger (sjekk ut spesialforretninger på www.slowfood.no), men det kan du ikke ta for god fisk! Nordmenn har faktisk det dårligste vareutvalget blant alle de nordiske landene. Ikke nok med det; norske forbrukere betaler også 50 prosent mer for maten enn den gjennomsnittlige europeer! Dette kan vi blant annet takke de norske matvarekjedene for: det er de som kontrollerer 99,3 prosent av det norske markedet og som holder stålkontroll på alle ledd i verdikjeden, slik at produsenter og leverandører tvinges til å operere på kjedenes premisser. Ifølge underdirektør Gro Tvedt Anderssen i Forbrukerrådet, har de lokale kjøpmennene minimal innflytelse på utvalg og overhodet ingen på pris – alt styres fra de fire hovedkontorene til Norges matvarekjeder. BM gir deg dermed også sjansen til å handle direkte fra produsentene – det er ikke billigere, men produktene har en høyere kvalitet, de er ferskere, de er frekkere og de er i noen tilfeller også økologiske, men det gjelder ikke alle produktene. En produsent solgte blant annet 10-pakninger med egg:
“Er disse eggene fra frittgående høner?”, spurte jeg. “Nei”, var svaret. Jaha… Da velger jeg heller å kjøpe økologiske egg på butikken, så slipper hønene å tilbringe hele livet sitt i bur. Ei lykkelig høne er ei god høne! Man kan også kjøpe egg fra frittgående høner. Dette er forskjellen mellom burhøns, økologiske- og frittgående høner:
- Frittgående høner – går fritt inne, sover på vagle og har muligheten til å flakse med vingene og sandbade for å pleie fjærdrakten.
- Økologiske høner – kan bevege seg fritt både inne og ute, i tillegg til å nyte de samme fasilitetene som frittgående høner har. Dyrefôret er også økologisk.
- Burhøns – lever hele livet i bur hvor de har liten plass til å bevege seg, spiser mat tilsatt fargestoffer (for å farge plommen) og andre stoffer for blant annet å styrke bena (ettersom de ikke får brukt bena på en naturlig måte, trenger de tilsetningsstoffer for å styrke de).
I en av bodene plukket jeg med meg en brosjyre hvor det ble reklamert med at økologiske produkter er bra for deg, fordi de ikke inneholder kjemisk syntetiske sprøytemidler, kunstige fargestoffer og aromaer eller søtnings- og konserveringsmidler. Økologisk mat inneholder i flere tilfeller også mer mineraler, antioksidanter og vitaminer. Det er bare så synd at økologisk mat skal være så jævla dyrt! Dyrevelferd koster! Interessen for økologisk mat er på vei ned i følge en artikkel i Aftenposten, og køen jeg ofte ser utenfor fattighuset på Grønland er nok ikke de som handler mest på Bondens Marked, økologisk eller ei, men de kan jo allikevel komme innom og få seg en smakebit i en av de mange bodene. Eller de kan kjøpe seg ei halv brødskive med noen reker til 25 kroner – faen for en frekk pris å ta for ei halv brødskive!
Ei halvbrødskive med noen reker: 25kr.
Vi gikk raskt forbi standen med brødskiver, og stoppet ved en bod hvor vi kjøpte både elg- og reinsdyrbiff fra Skjåk. Når man kjøper vilt så er man i alle fall garantert at dyrene har fått gått fritt. Systemet er lagt opp slik at jo mer man utnytter både naturen og menneskene, desto mer sitter man igjen med i fortjeneste. Det burde vært omvendt! Produsentene som forgifter oss og naturen, burde betale i dyre dommer! Når det gjelder frittgående, så vil jeg gjerne nevne at i Argentina, hvor de lenge har vært kjent for å la flokkene med storfe gå fritt og gresse på de endeløse slettene, har de nå begynt å gå mer over til vestlig fedrift, hvor kyr og okser står sperret på båser og blir fôret mesteparten av sine liv. Gauchos’enes tid er kanskje forbi? Har tiden løpt fra dem, eller er det kanskje kapitalismens klamme grep som har innhentet dem? Slettelandet som før ble brukt til beiting, blir nå heller brukt til å produsere Monsanto mais og soya til det amerikanske biodieselmarkedet. En produsent på BM solgte faktisk mais som var dyrket i Norge. Jeg visste ikke engang at man kunne dyrke mais i Norge, men det kan man altså. Hvis du lurer på hvor, så er det noe vage svaret jeg kan gi: borte ved Drammen et sted… Ifjor kjøpte vi en eplemost kalt “Frisk og Frodig”, fra Sauar Gård i Telemark. Heldigvis var de der i år også, og vi fikk sikret oss en 3-liters. Nydelig og syrlig smak på den eplemosten. Jeg har sett at den også har blitt solgt ved Meny på Grønland, men av økonomiske årsaker handler vi minst mulig på Meny, selv om de har mye bra varer der. Den manglende bredden blant norske dagligvarer, skyldes de skjulte bonusene leverandørene må betale kjedene for å få innpass i butikkhyllene. Terskelen for å komme seg inn i kjedenes butikkhyller blir for høy for små produsenter med nisjeprodukter, og forbrukeren blir sittende med regningen i form av høyere priser og dårligere utvalg. Mange av varene i dagligvarehandelen er også behandlet for å få lengst mulig holdbarhet. Jo mer man behandler råvarene, desto mer mister de av både utseende, smak og næringsinnhold. De norske dagligvarekjedene har derfor stor påvirkningskraft på den norske folkehelsen, uten at man skal ta fra folk ethvert ansvar for hva de putter i kroppen sin. Et ekstremt eksempel på dette er en narkoman vi så da vi var på vei hjem fra BM. Han hadde tatt en overdose og døde, sittende lent opp mot et tre nede ved plata, mens kameraten hans fånyttes prøvde å riste liv i ham og mens menneskene rundt fortsatte sine liv…
Noen mistet kanskje en venn, andre mistet et familiemedlem, mens for andre er dette kun nok et tall i statistikken eller en notis i avisa…
http://www.bondensmarked.no
http://www.naturlighudpleie.no
http://www.epleblomsten.no/
http://forbrukerportalen.no/Artikler/2009/matmaktas_taushet
http://www.oikos.no
http://www.regionalmatkultur.no
http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/32199
http://gosouthamerica.about.com/od/argartcultureentertain/a/gauchos.htm
http://money.cnn.com/2009/08/10/news/international/argentina_beef.fortune/
P.S: Om du kjøper lam eller sjøkreps på Bondens Marked, så kan du følge disse oppskriftene i VG:
http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=580448
eller denne fra bloggen:
http://skaperen.wordpress.com/2008/11/09/lammerullade-med-sopp-og-spinat/
Folket sier: