Libysk suppe (Shorba Libya)

Libyas leder Moammar Gadhafi klovner i vei på talerstolen i FN, amerikanerne blir sinte og VG skriver at Middelhavskost er best for hjertet. De har også en artig historie om den norske motorsyklisten Pål Anders Ullevålseter som, av alle ting, måtte rømme fra libyske spaggetismuglere! Om du lurer på hva slags mat de spiser i Libya, nå som spaggetiforsyningen deres tydeligvis har fått seg liten stopper; her følger en oppskrift på libysk suppe:

Et maleri av den libyske kunstneren Awad Abeida.

Kort om Libya:

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Libya ville vi trenge 1.9 jordkloder (for Norge er tallet 3.2) Kilde: Globalis.

Oppskriften følger, men først litt bakgrunnsinformasjon: Libya er et land i Nord-Afrika. Det ligger med middelhavskysten i nord, og grenser mot Egypt i øst, Sudan i sørøst, Tsjad og Niger i sør, og Algerie og Tunisia i vest. Libya er med sine 1,8 millioner km² Afrikas fjerde største land målt i areal, og det 16. største i verden.[1] Av Libyas 5,7 millioner innbyggere bor 1,7 millioner i hovedstaden Tripoli. Landet er tradisjonelt delt inn i Tripolitania, Fezzan og Kyrenaika. Libya har tredje største BNP (KKP) per innbygger i Afrika, bare Seychellene og Sør-Afrika har høyere. En viktig årsak til dette er landets store oljereserver, samt lavt befolkningstall. [1]

Slikt blir det god kraft av!

Italia tok i bruk navnet «Libya» (brukt av grekerne for hele Nord-Afrika, med unntak av Egypt) som offisielt navn på kolonien (en koloni som var satt sammen av de tre provinsene Kyrenaika, Tripolitania og Fezzan). Noe som fremkaller en liten avsporing hos meg: “Det norske ordet kolonial har sin opprinnelse fra koloni, altså et område som en stat har herredømmet over, og som ligger utenfor dens grenser. Kolonial betyr altså at store deler av vareutvalget i forretningene, kom fra koloniene, altså slikt som kaffe, te, sukker, sirup, mel, ris og tobakk. I tillegg solgte kolonialforretningene mineralvann, hermetikk, ukeblader, kjeks, eller det man innen faget kaller tørrvarer.” [2]

Libya er kulturelt likt sine naboland i Maghreb-regionen. Libyere betrakter seg selv for i stor grad å være en del av et større arabisk samfunn. Den libyske staten viser at de ønsker å styrke denne følelsen ved innføringen og opprettholdelsen av arabisk som eneste offisielle språk, og ved å forby undervisning i, og til og med bruk av det berbiske språket. Libyske arabere har arvet tradisjonene knyttet til nomadiske beduiner, og assosierer dem selv med en bestemt beduinstamme. (Wikipedia)

Lik de andre statene i den arabiske verden er Libya en kunstig kreasjon. Grensene ble skissert opp av europeiske kolonimakter i etterkrigstiden, da de ville etablere “en ny orden” i Afrika. Disse prosessene tok ikke hensyn til de forlengst etablerte kulturelle grensene i hverken Libya eller de andre landene. Dessverre er det slik i Libya, som i de fleste andre muslimske land, at ytringsfrihet, pressefrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet er begrenset, uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner er ikke tillatt, i tillegg til at etniske minoriteter og minoritetsstammer blir diskriminert.

Libyas kjøkken har gjennom årenes løp blitt påvirket av all innvandringen til landet, noe du ser i blant annet mikyaata – en melkebasert kaffe som er en etterlevning av Libyas fartstid som italiensk koloni og idag finnes det fremdeles libyere som snakker italiensk. Mikyaata ble introdusert av italienerne som okkuperte Libya mellom 1911 og 1943. Det italienske navnet på kaffen er macchiato. Libya er det eneste arabiske landet hvor det er utbredt å lage melkekaffe.

Te er også en populær drikk

Retten du nå vil få beskrevet har, så vidt jeg vet, sitt opphav fra en av Libyas berberstammer. Tidligere kalte disse folkene seg Imaziraan, noe som betyr “frie” eller “noble” menn.
Nå har denne suppen nærmest blitt en slags nasjonalsuppe i Libya. Suppen blir ofte spist mellom måltider, som hovedrett eller til lunsj. Den serveres varm, med brød eller ris.
Jeg skar løs det meste av lammekjøttet fra beina og brukte kjøttet i suppen og beina til kraften, ettersom slakteren ikke hadde ben som var løsgjort fra kjøttet.

Shorba (shaarba/shorbet) Libya (ingredienser):

• 2-300 gram lam kuttet i små stykker.
• 1 stor løk, kuttet i passende biter.
• litt vegetabilsk olje til steking.
• 3 tomater, finhakket.
• 2 ss tomatpuré.
• 1 ts rød pepper eller ½ ts chillipulver.
• 1 ts gurkemeie.
• 1 ts malt kanel.
• 400 gram (1 boks) kikerter, eller kokte kikerter.
• 2-3 håndfuller persille.
• 1-2 ss tørket mynte.
• Salt og pepper.
• 1 sitron og litt sitronjus.

Kraft (ingredienser):

• Bein av lam (for å få god smak på kraften)
• 1 stor gulrot.
• 3 grener persille.
• 1 liten purre.
• 1 stor løk.

Slik gjør du (kraft):

1. Forvarm ovnen til 200º
2. Grovhakk gulrot, persille, løk og purre. Varm disse med lammebeinene i en form i ovnen i 30 minutter.
3. Ta dette ut av formen og ha det i en sausepanne eller kjele. Hell gjerne over en skvett hvitvin om du har.
4. Hell over 1 ½ – 2 liter vann og la det koke opp.
5. Reduser varmen og la det putre i 1 ½ time. Da får du en god kraft!
6. Sil kraften.

———————————————————-

Slik gjør du (suppe):

1. Pepre kjøttet lett og brun kjøttet raskt i olje sammen med kuttet løk.
2. Rør inn tomat, tomatpuré, rød pepper (eller chillipulver), gurkemeie og kanel.
3. Tilsett den silte kraften. La det koke opp og koke til kjøttet er mørt.
4. Reduser varmen og tilsett kikerter, persille og mynte.
5. La det koke i ytterligere noen minutter.
6. ————————————————–
7. Smak til med salt og pepper (hvis det er nødvendig).
8. Tilsett sitronsaft om du ønsker det.

Server med sitronbåter, og brød eller ris.

Kilder:
[1] Wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/Libya
[2] Dagbladet. http://www.dagbladet.no/art/dagligvarer/handel/3413855/
http://encyclopedia.farlex.com/Libiya
The Flavours of Arabia: Cookery and food in the Middle East.

Maleriet øverst i innlegget heter Deccan og er et maleri av den libyske kunstneren Awad Abeida. Dessverre har jeg ikke funnet særlig mye informasjon om han på nettet, men du kan se flere av hans bilder ved å følge denne lenken: http://www.libyanet.com/abeida1.htm
Her kan du kan også finne bilder fra Libya:
http://www.galenfrysinger.com/tripoli_libya.htm
http://www.janzour.com/Libya%20Early%201900.htm