Politi og røver.

En ansatt i Vestoppland politidistrikt er tiltalt for underslag av over 1,1 millioner kroner. Etter det VG får opplyst skal 38-åringen fra 2003 til 2007 ha puttet blant annet pass- og utlendingsgebyr rett i egen lomme. Dette er ikke første gang, og sikkert heller ikke siste gang politiet finner forbrytere i egne rekker:

En politimann i ledende stilling hos politiet i Follo er pågrepet og siktet for tyveri av deler av et amfetaminbeslag melder VG. Han er pågrepet for overtredelse av narkotikalovgivingen og underslag. Polititjenestemannen er siktet for å tilegne seg narkotika fra et beslag i en politisak, sier Anniken Qvale til Dagbladet.no.

Ifølge politimannens forsvarer, Knut Smedsrud, skal det bare være snakk om 2-3 gram, og dette skal ha vært en glipp i siktedes arbeidsrutiner og ikke et bevisst forsøk på å ta med seg narkotika hjem. Forøvrig skriver Østlandets Blad at det dreier seg om 20 – 30 gram, og ikke 2-3 slik som VG skriver.
- Kvantumet er svært usikkert, fordi det ikke er gode rutiner på innveiing og utveiing, sier Smedsrud.
Politimannen er også tidligere domfelt for forhold i og utenfor tjenesten.

Bare i 2007 fant politiet 34 lovbrytere i egne rekker. Dagens Næringsliv hadde en meget god reportasje om dette (som dessverre ikke er online – send de en mail og be om kopi) i helgeutgaven den 25./26. oktober 2008. Reportasjen var på 11 sider, og jeg skal gi et kort sammendrag her:

Hvem er det som beskyttes?

I reportasjen forteller de om narkobaroner som blir advart om razziaer, pass som havner i hendene på terrorister og kriminelle som slipper ut av fengsel. Korrupsjon har svært gode vilkår i politiet idag, og DN skriver om 250.000 kroner som forsvant etter et narkobeslag som innebefattet 44 kilo hasj. Sporene etter den kvarte millionen stopper på politistasjonen i Halden samme dag som beslaget. Videre forteller artikkelen om politikvinner som er kjærester med kriminelle, blant annet den Kosovo-Albanske Nokas-raneren Ridvan Halimi som sjekket opp en politikvinne i Oslo som deltok i razzia hjemme hos ham – mens de to hadde et forhold. Under ransakingen fant politiet en rekke taushetsbelagte politidokumenter. Etter ransakingen ble Halimi løslatt. Om kvelden dro politikvinnen hjem til Halimi. Til samme leilighet hvor hun hadde vært med på ransaking noen timer tidligere.
DN forteller også om en 32 år gammel norsk narkotikaforbryter som bodde i Rotterdam. Forbryterens kontakt, en erfaren politibetjent som jobbet i narkotikaavdelingen på Tønsberg politikammer, hadde kjent hverandre i over ett år. Politimannen hadde til og med bodd hjemme hos den norske narkosmugleren i Rotterdam.
Etter et besøk hos narkosmugleren trengte politimannen penger. Narkosmugleren overført 15.000 kroner. Ikke lenge etter begynte politimannen å lekke hemmelig informasjon om politiets razziaer og etterretning til smugleren. Da politimannen ga smugleren viktige opplysninger om politiets planlagte julerazzia, fikk han enda mer penger. Snart formidlet politimannen alle slags opplysninger til narkosmugleren: Han fortalte når politiet skulle slå til og hvem som var politiets informanter i Norge. Politimannen fortalte at narkosmuglerens bekjente var etterlyst av Interpol, og basert på disse opplysningene bestemte smugleren seg for å bytte gjemmested til den spanske feriebyen Benidorm, og senere til Malaga.
Den nå avdøde politimannen fikk 16 dagers fengsel – for å ha brutt taushetsplikten.

Også det tunge narkonettverket på Romeriket (som fotballspilleren Erik Mykland kjøpte kokainen sin fra), som nå er under opprulling, har hatt en informasjonskanal inn i politiet. Det viste seg at en politimanns samboer hadde advart en jugoslav (eksjugoslav) som var meget sentral, i det politiet anser som et av Norges største narkonettverk. Politiet beslagla over 100 kilo amfetamin, 100 kilo hasj, 16 kilo heroin og 3 kilo kokain, og nærmere 100 personer ble arrestert.

En annen politimann stjal og leverte ni uutfylte norske pass til en tamilsk menneskesmugler i 2004, som tilsynelatende drev et rengjøringsbyrå i Oslo. Menneskesmugleren hadde selv bakgrunn fra tamiltigrene – en geriljabevegelse som har deltatt i en geriljakrig som har kostet titusener menneskeliv. Politimannen ble avslørt, mistet jobben og ble dømt til to års fengsel. Men ikke for korrupsjon, da dette ikke ble vurdert av politiet som korrupsjon i følge assisterende sjef i Spesialenheten, Johan Martin Welhaven. Fremdeles reiser noen av lederne i tamiltigrene rundt med norske pass.

Dagens Næringslivs gjennomgang viser at alvorlige forbrytelser  ikke alltid ender med domfellelse. Flere alvorlige saker ender som forelegg, og mange saker løses i det stille – eller “administrativt” som politiet selv kaller det. Istedenfor å anmelde kriminelle politifolk til Spesialenheten for politisaker, blir de bedt om å slutte i jobben. Eller de kriminelle politifolkene sier opp selv når de skjønner hvor det bærer hen. Andre igjen blir forflyttet internt i politiet. På denne måten blir de fleste sakene ikke en del av kontrollmyndighetenes offisielle statistikk.

En annen grunn til at den offisielle statistikken blir misvisende, er at når politiet begår lovbrudd utenfor arbeidstiden, blir saken sendt nærmeste politidistrikt, etterforsket og arkivert som en vanlig politisak.
DNs gjennomgang av alle dommene mot politifolk de senere årene, viste at det kun var én korrupsjonsdom. Men politimannen fikk ingen straff, da Sør-Trøndelag tingrett anså “fradømmelse av stilling” som straff nok.

Dagens Næringslivs glimrende artikkel forteller videre om politifolkene som ved flere anledninger hentet en næringslivstopp ut av Trøgstad fengsel, og om flere saker hvor dokumenter forsvinner, men det blir for langt til at jeg kan skrive om det i denne bloggen. Dessuten har jeg kopiert så mye tekst fra Dagens Næringsliv nå at dette innlegget nærmest er et plagiat.

Så, nå er det på tide at dere Nordmenn går ned fra pidestallen, hvor dere i så mange år har stått og skuet ut over verden og kritisert alle andre for korrupsjon og dårlig styring.
Både politikere, politi og næringsliv er korrupte her til lands, akkurat som de er alle andre steder.
Forskjellen er at her nytter det ikke å stikke en tohundrelapp til politimannen på gata før han gir deg en bot. Korrupsjonen i Norge er mer skjult.

Kilde: Dagens Næringsliv 25./26. oktober 2008. Nr 249. Årgang 119.

“They investigate their own police – like sending rats to guard the cheese” – Dave Dictor

Politirelaterte saker:

Politimann siktet for å bruke unødig vold mot utvist asylsøker – VG
Politiet vil flytte narkomane til Stortinget – Dagbladet
Politiet avlyser dessverre flyttingen av de narkomane til Stortinget – Dagbladet
Gjengedal ga politisjef munnkurv etter narkoutspill – VG
Kaosnatt for Oslo politiet -Dagbladet
Politiet har kviknet til igjen – VG
Politijurist tiltalt for underslag, dokumentfalsk (dokumentfalsk er Dagbladets kreative forkortning for dokumentforfalskning) og bedrageri – Dagbladet
Politisjefer tatt for grov korrupsjon – Dagbladet

Andre bloggere om korrupsjon:
http://norskeforhold.wordpress.com/2009/05/29/486/
Stavanger Tingrett går underholdningsbransjens ærend – denpolitiskeflyktning.blogspot.com

Karin – en kjærlighetshistorie

Hva har Baudelaire, Bukowski og Bibelens skrifter til felles? De er alle ført i pennen med hjelp av kong Alkohol. Bli med på verdenslitteraturens største fylletur, skriver Dagbladet i en interessant artikkel om alkohol i verdenslitteraturen. I denne bloggen finnes det også historier som omhandler fyll, barer og alkoholinntak. Dette er en av disse historiene.

Karin – en kjærlighetshistorie

Noen øyeblikk senere flyttet han seg fra den gode utsiktsplassen, nær utgangen, og bort til selve nerven, bardisken. Foruten den mørkhårede kvinnen som stod bak baren med det sjarmerende smilet, var det tre andre personer i lokalet.
En arabisk utseende mann, en engelskmann med et par usedvanlig store briller, pluss han selv.
Hele lokalet bar preg av mexicansk jalla. Treinteriør, en og annen kaktus, glorete Corona neonlysskilter, samt tequila flaskene som stod linet opp som en eksekusjonspeletong i hylla bak den vakre bartenderen.

”Alle slike steder ser helt like ut, like jævlige”, tenkte han der han satt og drakk av et glass whisky. Pilsglasset var tomt, og bartenderen kom bort og lurte på om han ville ha en ny halvliter. ”Selvfølgelig, kan jeg få bomme en sigg av deg også?”.

Det var flere år siden han hadde sluttet å røyke, men akkurat der og da, det øyeblikket, virket som et godt tidspunkt å falle tilbake på sigarettkarrieren. Det virket som et passende tidspunkt å gjenoppta kampen for kreft.
Han fyrte opp siggen og nøt følelsen av giften som spredde seg i lungene da han iunhalerte det første trekket. Deretter sendte han en tykk og virvlende røykring over bardisken. Ringen gikk i oppløsning da den traff tappekrana med Tuborg og Carlsbergs velkjente logoer.

”Fy faen, så deilig”, tenkte han.

Røyk, pils, livet er bra.

En god del kaffe, en hel masse pils og omtrent en kartong sigaretter senere, da de var nære på å ha løst alle verdensproblemene, spurte araberen:

Vil du møte jenta mi?

Araberen og engelskmannen med de tåpelige brillene satt og diskuterte forretninger. Forbanna dataprat.

”Fylla og forretninger hører ikke sammen, best å holde kjeft”, tenkte han, og slo heller av en prat med bartenderen.
”Bor du på hotellet her?” undret hun.
”Rom 301”
”Første gangen du er her?”
”Antageligvis. Mulig jeg har vært her tidligere, men er sannelig ikke sikker. Får jeg bomme en røyk til av deg?”
”Ja, selvfølgelig. Du røyker mye?”
”Egentlig ikke. Normalt røyker jeg bare hasj, men ingenting betyr noe i den store sammenhengen så derfor har jeg begynt å røyke igjen”.

Et par kom inn og satte seg ved et av bordene. Bartenderen var raskt på plass med en meny og et hyggelig smil. Samtidig mumlet engelskmannen med de tåpelige brillene noe om at han burde gå til sengs, reiste seg, og nærmest ramlet ut av lokalet.

”Ute av synsfeltet, ute av sinn” sa han lavt til seg selv mens han fyrte opp siggen han nettopp hadde bommet, sendte nok en røykring over bardisken og snudde seg mot araberen.

Araberen var velkledd, i dress, iført solbriller, og tygget på en tannpirker og skrev på en laptop.
Selv var han kledd i svart bukse, vinrød genser med tribaltattoo mønster på ermene, en svart kortermet skjorte utenpå. Og han hadde på seg en svart hatt, omtrent en slik som detektivene brukte i de gamle 70-talls detektiv tv-seriene.

”Så, hva er din historie?” Spurte araberen da han tittet opp fra laptopen og to kaffekopper.
”For å gjøre en lang historie kort: Jeg sitter i baren, på en hotellrestaurant, drikker øl og satser på å bli dritings før jeg krabber tilbake til hotellrommet”.
”Interessant”.
”Ja visst faen”.

Det virket nesten som om han var den eneste turisten i området, ikke araberen altså, men han selv. Mer enn tretti mennesker var blitt drept bare de siste to ukene, så de få reisende som befant seg i området nå var antagelig slike som han.

Sære mennesker som ikke fryktet å bli sprengt, eller å bli skutt.
Ikke den verste måten å si farvel på, sikkert ikke den mest behagelige heller.
En bombe, en kule, et bilkræsj, kreft. Det spiller ingen rolle, har tiden først kommet så har den kommet. Desto tidligere, desto bedre.

De satt der en god stund. Folk kom og gikk som statister på et tv-sett. Mennesker i alle former og fasonger. Vakre, stygge, stille, pratsomme, edru, fulle, sultne, bråkete. Mange mennesker, mange historier…
Den eneste personen som utmerket seg i den evige flyten av statister var en mørkhåret, nydelig kvinne som kom sammen med sine foreldre. De satte seg ned og spiste middag, Tapas.

”Perfekt utseende, perfekt kropp, helt utrolig deilig! Synd jeg bare ser henne denne ene gangen i mitt bedritne og meningsløse liv”, tenkte han. Han blunket til henne da hun var på vei ut. Blunket ble besvart med et søtt, sjarmerende smil, og en mild, deilig parfymeduft lå igjen i luften etter henne da hun passerte. I et tiendedels sekund angret han bittert på at han ikke hadde fulgt et av sine utallige innfall: Kastet seg på knærne og bedt hennes far om hennes hånd. Men, han var smertelig klar over at svaret etter stor sannsynlighet ville ha vært et høflig, men bestemt nei. Eller kanskje en beskjed om å dra til helvete?

Han ergret seg også over det faktum at mennesker til stadighet må opptre så jævlig rasjonelt, og diskuterte dette en stund med sin nye arabiske venn, før temaet dreide over til kvinner. Slik det jo ofte gjør når menn møtes, i en bar, på en kafe, eller hvor de enn møtes.

”Hvordan er damene i landet ditt?”, spurte araberen.
”Stort sett blonde”.
”Kult”.
”Nei, blir like lei av det som av alt annet”.
”Lei? Av blondiner?!”.
”Ja visst. Ikke mange mørke skjønnheter hjemme, slik som det er her”.

De to unge herrene satt slik, diskuterte damer, filosofi og politikk.

Du kunne se at han ble litt usikker, og liksom ikke visste helt hva han skulle svare, men en tenkepause og en røykring senere kom svaret:

”Ja, klart jeg vil møte jenta di”.
”Bli med meg”.
”Hvor i helvete skal vi nå?” mumlet han, og fulgte litt motvillig etter araberen.

De gikk bort i gangen og inn en dør, som førte til dassen.
Og der! På en liten dass, i en hotellrestaurant, der møttes de for første gang!

Hennes skjønnhet var ubeskrivelig. Hun var rett og slett noe av det vakreste han noensinne hadde sett! Ja, om mulig, vakrere enn den mørkhårede kvinnen som spiste middag med sine foreldre. Han holdt henne ømt i sine hender og følte en deilig følelse spre seg i kroppen.

En deilig, varm følelse som fikk alle hårene på kroppen til å reise seg, og som fikk hjertet til å pumpe raskere, hardere.

”Ikke bli forelsket nå” sa araberen.
”Hvordan kan jeg ikke bli forelsket i noe så skjønt?”
”Ja, jeg vet hvordan du føler det”.
”Hva er hennes navn?”
”Hun heter Karin”.
”Karin? Det var et vakkert navn. Jeg tror nok jeg er forelsket. Kan jeg prøve en runde?”
”Kanskje en annen dag, ikke i dag, du er for full”.

De stod der en stund, ikke så veldig lenge. Nok til å bli litt kjent med hverandre, føle hverandre, lengte etter hverandre, fysisk og psykisk.
”På tide å si adjø til hverandre nå, dere vil møtes igjen” sa araberen.

Karin var litt kald og tilbakeholdende, men han ga henne allikevel et lite kyss før de gikk tilbake til baren der de satte seg og bestilte en ny runde.

”Hvor mange millimeter?”
”Ni millimeter” svarte araberen.
Og det var historien om Karin.

Les også:
Det blå hølet
Lucky Strike

Brennende soldater og en meget høy journalist

VG melder at sikkerhetsstyrker i Libanon nylig gjorde beslag på 563 kilo – over et halvt tonn cannabis – i Tripoli-området, helt nord i landet. De grønne plantene ble det laget bål av tirsdag ettermiddag – samtidig som vi i Norge feiret St. Hans-aften. Det minnet meg om dette klippet på YouTube – et bål bestående av kokain og marihuana, hvor tidenes reporter bivåner det hele!

Også på årets Hove festival er de visstnok glade i hasj.