Fest i boblen Tel Aviv

Deilig å slappe av på Tel Avivs strandlinje dagen derpå (selvfølgelig også før man går ut)

Jeg kan bekrefte at Tel Aviv er en bra partyby, slik det står å lese i nettutgaven av VG hvor de presenterer Lonely Planets ti-på-topp liste over verdens partybyer. Jeg har vært flere ganger i Tel Aviv, og det er deilig å kunne rusle ned på stranden dagen derpå for å slappe av, hvile ut rusen og skue ut over havet. Tel Aviv blir også kalt Lille New York, da det er en by som aldri sover og hvor det alltid er et eller annet som skjer. Det finnes et tilbud for enhver, både i Tel Aviv og New York.

Av de andre stedene på lista har jeg bare vært i Cape Town, Sør-Afrika – også et bra partysted! En morsom detalj med VG’s artikkel er at de under punkt 10 (Tel Aviv), har en link hvor det står “Her er en byguide fra Tel Aviv”, og om du klikker på linken er det en artikkel hvor de skriver om Jerusalem. Tel Aviv er nevnt i artikkelen, men kun fordi personen som skrev den landet på Ben Gurion flyplass i Tel Aviv. Ellers omhandler hele artikkelen Jerusalem (som forøvrig også er en bra by å feste i). Det kan trygt sies å være en overdrivelse å kalle en artikkel om Jerusalem en “byguide fra Tel Aviv”…

Groove, New York City

Min neste tur til Tel Aviv vil bli førstkommende jul. Det blir vel tid til en fest eller to da også
Ellers kan jeg anbefale Goa, India, for de som vil ha en ordentlig partyjul.
Hva med deg? Har du noen bra steder å anbefale?

Relaterte innlegg:
Karin – en kjærlighetshistorie

Plastiske operasjoner på frivillig basis.

Tro det eller ei, men det finnes. Det finnes faktisk kirurger som utfører gratis plastiske operasjoner. Selv ble jeg positivt overrasket da jeg ble klar over dette, for det er vel ingen hemmelighet at plastiske kirurger først og fremst er interesserte i inntektsbringende arbeid i private klinikker hvor rike, usikre mennesker kan pynte på fasaden? Men, om du har klikket deg inn her grunnet overskriften “Plastiske operasjoner på frivillig basis” i håp om å få en gratis puppejobb, så må jeg nok skuffe deg. Dette innlegget handler om noe mye viktigere enn din egen selvopptatthet: dette handler om en dokumentar som nylig ble vist på UR (UtbildningsRadion), svensk TV1, som gjorde et inntrykk. Dokumentaren handlet om den 77 år gamle Indisk-Amerikanske plastiske kirurgen Dr. Sharakumar Dicksheet. Dr. Dicksheet er bundet til rullestol, diagnostisert med en livstruende aneurisme, lever av sosialstønad og bor i en liten leilighet i Brooklyn, New York. Ved hjelp av veldedighet samler han inn penger slik at han kan reise til India og foreta gratis operasjoner blant Indias fattigste. Operasjonene foregår i et slags operasjonsmarathon hvor opptil 700 barn blir operert i løpet av få dager. De fleste barna har leppe-kjeve- og/eller ganespalte – den alminneligste medfødte misdannelsen i hode- og hals-regionen.

Dokumentaren Flying On One Engine er Joshua Z. Weinstein’s debutfilm, og den varer i knappe 52 minutter. Iløpet av disse minuttene stifter vi altså bekjentskap med den eksentriske personligheten Dr. Dicksheet, hans pasienter og hans nærmeste. I India, et land med utallige guder og gudeskikkelser, blir Dicksheet sett på som en Menneske-Gud – og etter å ha sett hvordan doktoren ofrer så mye av sin tid og helse for å hjelpe andre mennesker er det nesten så man begynner å lure selv.
Men, som alle oss andre er også Dr. Dicksheet en vanlig dødelig med feil og mangler, men i motsetning til de fleste av oss har han vært nominert til Nobels fredspris 8 ganger. Som han selv sier; “Mor Teresa fikk fredsprisen. Hun dro inn tiggere fra slummen, døpte de, og sendte en liste med navn over de “nye kristne” til paven. Mor Teresa vasket eller matet de ikke, det var det hennes medhjelpere som gjorde. Alt hun gjorde var å legge press på paven. Jeg utfører alle operasjonene selv.”
Underholdende å høre noen kritisere Mor Teresa, men for min del er det lettere å være enig med han i kritikken av Nobels Fredspris da han snakker om Al Gore:

Al Gore? Hva har han gjort? Brukt millioner av dollar mens temperaturen ikke har sunket en eneste grad.

Der må jeg si meg enig med Dr. Dicksheet: Det er latterlig at Al Gore har vunnet Nobels Fredspris. Faktisk synes jeg det bringer skam over fredsprisen og antyder at det kun er storpolitiske kontakter og kameraderi som gjelder i Nobelklubben.

Flying On One Engine byr på 52 minutter med interessante karakterer, gode gjerninger, humor og rørende scener, og hvis du er en av de personene som har en nesegrus beundring for arbeidet Nobels Fredskomité gjør, så kommer nok respekten din for fredsinstituttet til å synke betraktelig etter dette. Sharakumar Dicksheet ville vært en verdig vinner – i motsetning til flere av de senere års vinnere.

Trailere:
http://joshfilm.com/films/dtrailer.mov
http://vimeo.com/2244846

Les mer om Dr. Dicksheet og hans India prosjekt (engelskspråklige sider)

En historie om to beskjeder og en bikini.

Dette er en historie om to skriftlige beskjeder, hvor den ene har direkte sammenheng med den andre. Historien utspilte seg på en sandstrand i India, og den involverer blant annet to lapper og en dame i bikini.

————————————————————————————

Så, der satt jeg. I en utendørs bar på en liten strand med utsikt over det Arabiske hav. På stranda lå det noen restauranter, et par barer og noen gjestehus hvor man kunne leie seg et rom i en kokosnøttpalme. Bartenderen stod bak baren og speidet utover lokalet med late øyne. Jeg satt henslengt ved et av bordene og sippet til drinken som både så ut, og smakte, som en liten kjemisk fabrikk. Livet gikk sakte, og ingen så ut til å være spesielt plaget med det. Lavt tempo betyr som regel høy nytelse.
En jente kom gående bortover stranda i retning baren. Hun hadde en fin brunfarge og hadde på seg en svart og hvit bikini.
Nydelig kropp.

Man kunne se at bartenderen likte å servere henne da hun kom bort til bardisken. Hun bestilte noen softdrinks, og etter å ha ventet litt på å få dem, tok hun de med seg og gikk tilbake nedover stranda i samme retning som hun kom fra.

Bartender, kan jeg få låne penn og papir?, spurte jeg.

Bartenderen ga meg en penn og et papir som jeg rev i to like deler. Jeg skrev ned en beskjed på hvert av papirene. Når den lille kjemiske fabrikken jeg sippet til var tom, satt jeg fra meg glasset og ga en av pairlappene til bartenderen.

Gi denne lappen til dama som spør etter den.

Hvilken dame?, spurte bartenderen.

“Dama som spør etter den”.
Jeg betalte for drinken og gikk nedover stranda. Sanden var så varm at det brant litt under fotsålene når man gikk på den. Det var en herlig dag.
40 meter senere. Fire vakre jenter. Ingen solsenger. Kun badehåndklær. En av jentene var den samme jenta som hadde vært i baren og kjøpt softdrinks. Hun med den svarte og hvite bikinien, den fine brunfargen og den flotte kroppen.

“Her. Bartenderen ba meg om å gi deg denne lappen”, sa jeg, ga henne lappen og gikk. Jeg fortsatte å gå nedover stranda, veldig nær vannet, der hvor sanden blir kjølt ned av bølgene. Greit å unngå svidde fotsåler… Bak ryggen min et sted satt jenta i svart og hvit bikini. Hun leser en lapp og, etter å ha lest den, rusler tilbake til baren hvor hun spør bartenderen om beskjeden som venter henne. Jeg smiler for meg selv mens jeg funderer over grunnene til at den menneskelige nysgjerrigheten krever å blir tilfredsstilt.

Bartenderen gir henne lappen. Forhåpentligvis husker han fortsatt lappen og beskjeden en kunde ga ham for fem minutter siden, rett før han gikk:

Gi denne lappen til dama som spør etter den.

Dama bretter ut lappen og leser beskjeden hvor det står:
“Haha. Fikk deg til å gå helt hit for ingenting.”

Horedistriktet Sonagchi i Calcutta.

Gour, 13 "Running"

I skrivende stund pågår det en politiaksjon mot en av Oslos strippe- klubber. Politiet mistenker at det foregår sexsalg i virksomheten. Uansvarlig leder, Chandra Kumar, later som om han ikke skjønner hva som foregår, og kommer med følgende uttalelse til pressen:  “Jeg har ikke helt oversikten her. De holder på fortsatt.” Politi-razziaen førte til 13 pågrepne melder TV2 og VG i artikkelen Sex-razzia mot strippeklubb. VG melder også at kloakken fløt og at det var østeuropeere uten gyldige papirer, afrikanere uten asyl, utlendinger som solgte kokain og hasj… Mye dritt med andre ord. Biter meg også merke i at flere andre bloggere, og debattanter i disse bloggene, forsvarer sexsalg. Jeg regner derfor med at de samme personene som forsvarer sexsalg, synes det hadde vært greit om det var ens egen datter, søster, kone, kjæreste eller mor som solgte sex?

Vel, det er ikke bare i Oslo det selges sex. Noen ganger ser man filmer som virkelig gjør inntrykk. “Born Into Brothels: Calcutta’s Red Light Kids”, er en slik film. To dokumentarfilmskapere forsøker å gjengi tiden de tilbragte i hore- distriktet Sonagchi, Calcutta. Filmen følger de håpløse livene til de prostituertes sønner og døtre, som ofte er født på bordellene hvor de har tilbragt hele sine liv (noen av barna er tredje generasjons bordellbarn!).

I India finner man stadig voksende horedistrikter i byer som Mumbai, Delhi og Calcutta, hvor millioner av menn lever og arbeider milevis unna sine hjem og koner. Det eldste og største av disse distriktene er Sonagachi i Calcutta. Det indiske kastesystemet sørger for at disse “uekte” etterkommerne av sex- arbeiderne er av laveste rang i samfunnet. Det blir også forventet av barna at de vil begynne å prostituere seg straks de er i rett alder. Mindreårige jenter er mest ettertraktet i bordellene, og er de som oppnår høyest pris, noe som gjør det meget vanskelig for foreldrene å la barna forlate bordellene – spesielt når alternativet kan være å la familien sulte.

Fotografen Zana Briski fikk et oppdrag i 1997 som førte til at hun bosatte seg i Sonagachi i fem år for å dokumentere innbyggernes virkelighet. Mens kvinnene i horedistriktet var vanskelig å komme inn på, var barna positive til hennes tilstedeværelse.  Briski sørget for å gi barna opplæring i bruk av enkle kompaktkamera og startet fotografiklasser, og lot slik barna ta del i dokumenteringen av deres brutale virkelighet, hvilket resulterte prosjektet “Kids With Cameras” og den Oscar vinnende dokumentaren Born Into Brothels. Filmen lar deg se verden gjennom øynene til bordellenes mest sårbare beboere, fem jenter og tre gutter i alderen 10-14.

Vi dro til stranda for å ta bilder. Jeg hadde aldri sett havet før. I was amazed! – Manik, 10

Filmskaperne (Zana Briski og Ross Kauffman) bestemmer seg for å forsøke å forbedre livene til barna de møter, og for å bruke fotografiet som et middel på vei til målet – å sørge for at barna får muligheter til å høyere utdannelse og et håp om et bedre liv. Denne dokumentaren gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg så den, og den har også hatt en sterk innvirkning på barna som blir portrettert: Kochi, Avijit, Shanti, Manik, Gour, Puja, Tapasi og Suchitra.

Barna fra Calcuttas Red Light District.

Utstilling: Kids with Cameras
Barnas bilder og dokumentasjon av livet på bordell har blitt vist i en omreisende salgsutstilling verden rundt, hvor det har vært mulig å kjøpe kopier av fotografiene signert av barna. Overskuddet går direkte til tiltak som fremmer barnas interesser og livskvalitet (blant annet har flere av de blitt tatt ut av bordellene og blitt sendt til kostskoler). Utstillingen har vakt stor oppmerksomhet på verdensbasis og i 2005 gjestet den også Norge (dessverre gikk jeg glipp av utstillingen).  Da generalsekretær i Redd Barna, Gro Brækken åpnet utstillingen i Oslo påpekte hun kontrastene bildene formidler: “På den ene siden utstråler de en tilstedeværelse og lojalitet overfor livet de lever. Samtidig uttrykker de et ønske om en bedre hverdag.” – skriver Filmweb.

Puja Mukherjee

Om du sjekker ut Kids-with-Cameras.org så vil du se at “Kids with Cameras” ikke bare er navnet på en utstilling – det er også en non-profit organisasjon som lærer bort kunsten å fotografere til marginaliserte barn fra forskjellige samfunn rundt om i verden. Barnas stemmer og visjoner blir hørt av verden gjennom utstillinger, bøker, nettsider og film. “Kids with Cameras” planlegger også å hjelpe flere barn lik som de som ble portrettert i dokumentaren, og på deres nettsider kan du også lese om hvordan det gikk videre med barna fra horedistriktet Sonagchi, Calcutta.

Det var nettopp det jeg gjorde etter å ha sett dokumentaren. Dokumentaren får deg nemlig til å sitte igjen med en følelse av å ville vite hvordan det går videre med barna.  Jeg avslører ingenting her, men anbefaler deg først å se filmen. Se klipp fra filmen i lenken til Google Video nedenfor.

Det jeg savnet ved filmen er at den ikke tok opp problemene heroinen skaper i slumområdene i India og andre steder i verden. Flere steder er heroinavhengighet direkte linket til prostitusjon, men dessverre adresserer ikke filmen denne problemstillingen. Den beveger seg heller ikke inn på maktstrukturene som ligger bak bordellene og salg av mennesker og heroin. Skulle gjerne også fått litt informasjon om hallikenes virksomhet, om denne eksisterer, eller om det kun dreier seg om familiebedrifter. Går man slike ting nærmere i sømmene, så finner man som oftest at det kun er ofrene (de prostituerte og misbrukerne) som tilhører de lave kastene og er fattige. Profitørene er mennesker med penger, status og makt – og dette gjelder ikke bare India, men er det globalt fenomen. Det er ingen hemmelighet at våpen, sex og narkotika er mafiaens hovedvirke rundt i verden.

Born Into Brothels: Calcutta’s Red Light Kids:

http://www.youtube.com/watch?v=1Man1KT8VkY
Born into brothels (trailer fra filmen)
http://www.imdb.com/title/tt0388789/
http://www.kids-with-cameras.org/bornintobrothels/
http://www.kids-with-cameras.org/home/
http://www.nobelpeacecenter.org/?aid=9071488

Filmen er tilgjengelig via BitTorrent, men ettersom overskuddet av filmen går til å hjelpe barn ut av en håpløs situasjon, oppfordrer jeg dere til å kjøpe filmen fra Kids with Cameras nettsider. Den kan også bestilles via Amazon, men igjen oppfordrer jeg til å kjøpe filmen fra Kids with Cameras nettsider (eventuelt laste ned filmen, for deretter å støtte prosjektet økonomisk).

Fattigdom, korrupsjon og trafficking i India

(VG Nett): Politiet i Mumbai skal ha vært utstyrt med defekte skuddsikre vester og våpen fra første verdenskrig, og hadde lite å stille opp med da terroristene angrep onsdag i forrige uke. Politiet hadde også svært mangelfull våpentrening, opplyser en politikilde til The Times. Mange skal ha vært iført plasthjelmer og beskyttelsesutstyr som er beregnet for slag og spark. En tidligere politimann sier til VG at dødsfallene kunne ha vært unngått hvis politiet hadde hatt riktig utstyr. Det har nå også kommet opplysninger om at politiet i Mumbai har funnet bomber på hovedjernbanestasjonen, mens Dagbladet har et klipp som viser to antatte terrorister som løp til en parkeringsplass ved siden av jernbanestasjonen i et forsøk på å finne en fluktbil.

Om man tar i betraktning Indias fattigdomsproblem, så er det kanskje ikke så rart at politistyrkene sliter med utdatert utstyr? Her er noen tall fra Globalis:

• Befolkning som lever i slum i byer – 34,8% av bybefolkningen
• Befolkning under nasjonal fattigdomsgrense – 28,60%
• De fattigstes andel av landets forbruk – 8,1%
• Ekstrem fattigdom – 34,3%
• Underernært befolkning – 20,0%

Vanlige former for organisert kriminalitet i India er narkotikahandel, våpensmugling, hvitvasking, utpressing, mord mot betaling, bedrageri, menneskesmugling og krypskytteri. Mange kriminelle er også involvert i svart markedshandel, politisk og religiøst motivert uro, terrorisme og bortføring. Annen kriminell aktivitet er drap, tyveri og mishandling, samt innbrudd og brannstiftelse. Korrupsjon er et merkbart problem. (wikipedia). Korrupsjonen i India tilsvarer 3,5 på en 0-10 skala (hvor 10 er best).

Et ubestridelig, og ubehagelig, faktum er at fattigdom gir god grobunn for både kriminalitet og korrupsjon, selv om dette finnes i alle land uansett befolkningens økonomiske tilstand.

India er verdens største produsent av opium ment for farmasøytisk handel, men et ubestemt kvantitum av opium finner veien til det internasjonale illegale markedet. India er også et transittland for illegal narkotika produsert i naboland og ellers i Sørøst-Asia. Illegal produksjon av metakvalon (C₁₆H₁₄N₂O – et beroligende og søvnfrembringende middel) og ketamin forekommer også.

India har også store problemer med trafficking, og det er et transittland for menn, kvinner og barn som blir brukt til tvangsarbeid og kommersiell seksuell utnyttelse. Menn blir brukt til jordbruk og fabrikkarbeid, barn blir brukt som fabrikkarbeidere, hustjenere, tiggere og til jordbruk, mens kvinner blir solgt som prostituerte eller tvunget inn i ekteskap (utnyttet som sexslaver og hushjelp).

Kvinner og jenter fra Nepal og Bangladesh blir også solgt i India for å utnyttes i sexindustrien, mens indiske, nepalske og bangladeshiske (er det korrekt ord?) kvinner blir solgt til Midtøsten med samme formål. Menn fra Nepal og Bangladesh blir også solgt som slaver til land i Midtøsten.

India som nasjon har altså flere problemer å overkomme. Men, i likhet med den yngre generasjonen indere, velger jeg å være optimist og se lyst på fremtiden.

Kilder:
http://www.globalis.no/Land/India/(show)/indicators
http://no.wikipedia.org/wiki/India
https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/in.html

Relaterte saker i bloggen:
Den indiske lysfestivalen Diwali
Bilder fra terroren i Delhi
Pokhara – en dal i fjellkjeden Himalaya
Politi og røver (om korrupsjon innen den norske politistyrken)

Politivold i India

Det er jo ikke akkurat nyheter at indiske politifolk (og flere andre politistyrker i “den tredje verden”) bruker vold mot arrestanter. Dette gjør de både når det er demonstrasjoner og i avhør.

Opplysninger som kommer frem i avhørene av den arresterte terroristen Ajmal Amir Kebab, bør derfor også tas med en klype salt. Når avhørsteknikkene består av slag og spark – så er det ikke alltid troverdige opplysninger som kommer frem. På den annen side fortjener denne fyren spark både her og der…

http://www.dagbladet.no/2008/12/01/nyheter/terror/utenriks/mumbai-angrepet/terror_i_mumbai/3885336/

Vg skriver at indiske myndigheter påstår at alle terroristene kommer fra Pakistan http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=540989

Og norske Arne Strømme kommer med øyenvitneskildringer fra Leopold Cafe i Mumbai. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=540993

Debatten raser om terrrorangrepene kunne vært unngått.
http://www.dagbladet.no/2008/12/01/nyheter/terror/india/mumbai-angrepet/terrorangrep/3888154/

Mafiasjefen Dawood Hassan Ibrahim er mistenkt for å stå bak angrepene. http://www.dagbladet.no/2008/12/01/nyheter/terror/utenriks/mumbai-angrepet/3888067/

Her er den eneste overlevende terroristen, Azam Ameer Kebab http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=541057

Det er den samme tullingen som er avbildet i denne VG artikkelen om at terroristene truer med nye angrep. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=541050

Denne bloggen har også øyenvitneskildringer og bilder, men fra terroren som rammet Delhi i 2005: http://skaperen.wordpress.com/2008/11/27/bilder-fra-terroren-i-delhi/

Bilder fra terroren i Delhi

Delhi, lørdag 29. Oktober 2005:

India har hatt terrorangrep tidligere. De følgende bildene er fra da bloggforfatteren selv havnet midt i et terrorangrep i Delhi, lørdag 29. Oktober 2005. Angrepene fant sted på flere markeder i byen. Disse bildene er fra grønnsaksmarkedet i Pahar Ganj, og er tatt i kaoset like etter angrepet fant sted. Beklager kvaliteten på bildene, men jeg hadde bare et kompaktkamera, og på grunn av eksplosjonene og brannene var det mye støv i lufta. Sju mennesker ble drept og over 60 såret på torget i Pahar Ganj.

Det som gjorde mest inntrykk på meg var nok å se en far som løp avsted med sitt skadde barn i armene.

Det synet har brent seg fast på netthinnen.

Ellers var det ganske surrealistisk med kuene som gikk og koste seg med alle grønnsakene som lå strødd. Ettersom grønnsakskjerrene var blitt brukt som sykebårer, lå grønnsakene strødd utover gata.
Det var ikke noe hyggelig syn å være vitne til disse hendelsene, og det var kun tilfeldigheter som førte til at jeg befant meg på 100 meters avstand da den øredøvende bomben gikk av. Jeg føler med alle ofre for terroren som har funnet sted – både dengang og nå.

Hindustan merajaan.

Fra terrorangrepet som rammet Delhi i 2005

Fullstendig kaos i Delhi

Politiet holder nysgjerrige unna mopeden som ble brukt i angrepet.

Politiet undersøker åstedet.

Aftenposten skriver: Mujahedin er et arabisk uttrykk for personer som deltar i jihad (hellig krig). Indiske etterforskere undersøker nå om gruppen bak angrepet i virkeligheten kan være den såkalte «indiske mujahedin» eller den militante islamistiske organisasjonen Lashkar-e-Taiba, som har tette bånd til terrornettverket Al-Qaida.

Denne gruppen har blitt gitt skylden for et angrep på en markedsplass i hovedstaden New Delhi i 2005, der over 60 mennesker ble drept. Trolig var det også Lashkar-e-Taiba som sto bak et angrep på den indiske nasjonalforsamlingen i 2001, noe som nesten førte til at India og Pakistan gikk til krig mot hverandre. Angrepene i Mumbai bærer preg av å ha blitt inspirert av Al-Qaida, ifølge terroreksperter.

Multimedia:

• Mumbai-dramaet minutt for minutt

Denne gruppen har blitt gitt skylden for et angrep på en markedsplass i hovedstaden New Delhi i 2005, der over 60 mennesker ble drept. Trolig var det også Lashkar-e-Taiba som sto bak et angrep på den indiske nasjonalforsamlingen i 2001, noe som nesten førte til at India og Pakistan gikk til krig mot hverandre. Angrepene i Mumbai bærer preg av å ha blitt inspirert av Al-Qaida, ifølge terroreksperter.

Les også mine reisereportasjer fra India i bloggen:
Den indiske lysfestivalen Diwali
Ganesha Chaturthi – Ganesh’ festival

Mer om terroren:
Kaos i Mumbai – om angrepene i Mumbai i november 2008

De seneste hendelser i Mumbai – oppsummering av nyhetsbildet fredag 28. november 2008.
Beklager den nor rotete fremstillinge, men det er vanskelig å holde oversikt over alle de seneste hendelsene og stadig fylles avisene med ny informasjon.
Det indiske politiet jobber nå med en teori om at terroristene som har angrepet Mumbai har kommet sjøveien med en fiskebåt. Fiskebåten, som går under navnet «Kuber», ble kapret på åpent hav, for så å bli brukt som transportfartøy inn mot land. – skriver VG. Til sammen er minst 125 mennesker drept, og rundt 300 skadet i kaoset og dramaet som fulgte i over et døgn etterpå.

En lite kjent gruppe som kaller seg Deccan Mujahedin, sier den sto bak angrepet. En talsmann for gruppen, som henter navn fra Deccanplatået sør på den indiske halvøya, sier at den kjemper for å få slutt på det de kaller forfølgelsen av muslimer i India. – ifølge Dagbladet.

Et øyenvitne fra Italia sier til VG: – Det viktigste er å ikke bli skadet. Du er så nær frihet, men hva betyr frihet dersom terroristene står ute på gaten og venter på deg?  Jeg prøvde å ikke se på alle likene - uttaler annet et øyenvitne til VG.

Også ved det jødiske senteret i Mumbai pågår det kamper mellom terrorister og indiske militære styrker. Rundt 100 soldater skal være involvert i kampene. Personlig synes jeg det tok merkelig lang tid før norske medier fokuserte på dette, da det var kjent lenge at så mange som opptil 20 israelere ble holdt fanget av terrorister.
Både Dagbladet og VG skriver at flere gisler skal ha blitt løslatt, men dette stemmer ikke. Disse personene befant seg i en nabobygning og har altså ikke blitt løslatt av terroristene.
Fra et av vinduene ble det vinket med et hvitt tørkle, men det er usikkert om dette er et signal om overgivelse fra terroristene, eller om det er gisler som ber om hjelp – skriver VG.
På torsdag morgen klarte to arbeidere og et barn å rømme fra bygningen – dette er de eneste som har kommet ut av bygningen så langt. Den to år gamle gutten Moshe Holtzberg, sønn av Rabbi Gavriel Noach Holtzberg. Barnet var uskadd, men klærne var dynket i blod.
Moshe gjenforent med besteforeldrene – Dagbladet.
Dessverre mistet den lille gutten foreldrene i angrepet – Dagbladet

Vg skriver også at seks gisler er drept på Trident Oberoi Hotel fredag morgen. Og Dagbladet fortsetter saken fredag morgen og skriver: “Mens en ny gruppe hotellgjester overraskende kom ut fra en av fløyene på Oberoi hotel, meldes det om ny skyting inne i Taj Mahal hotel i dag morges, norsk tid.“

Indiske myndigheter mener alt tyder på at angrepet har vært planlagt i månedsvis, og at terroristene i stor grad hadde sirklet inn ofrene på forhånd – melder Dagbladet, mens VG skriver at hittil har indiske myndigheter vært svært forsiktige med å trekke inn Pakistan i debatten om hvem som kan stå bak, men indisk media spekulerer nå i om pakistanske krefter kan stå bak terroren.
På Dagbladet.no kan du også stille spørsmål til bloggeren Arun Shanbhag, som  svarer deg på nettmøte klokken 9.30 fredag morgen.

VG har også en artikkel om alle bloggerne og nettsamfunnene som skriver om hendelsene i Mumbai.

VG: CNN IBN beklager rapportering om nye skuddvekslinger utenfor en togstasjon, et sykehus og sentralbanken i India. Det skal ha vært falske alarmer.

VG melder også at det fortsatt høres skyting og eksplosjoner og at politiet er tydelig nervøse.

Du kan også få oversikt på LIVE-bloggen til VG Nett.

Dagbladet har et utdrag fra da en av terroristene ringte en indisk tv-kanal. Og de skriver at Hotel Oberoi er under kontroll.

Dramatikken ser ikke ut til å ende i Mumbai. Dramatiske bilder i denne reportasjen:
Reporter blant fire skadde da terrorister skjøt ut fra hotellvinduet – Dagbladet

Kommandosoldat – de kjente alle innganger og utganger – VG

Dramatikk også i VG: Øyeblikkelig etter sammenstøtet med kommandosoldatene forsvant terroristene, nærmest i løse luften. De etterlot seg imidlertid en rekke utstyr, blant annet flere kalasjnikov-geværer.
Kommandosoldatene fant også en ryggsekk. Innholdet i denne sekken vitner om at angrepet var meget godt planlangt:

* fire håndgranater
* 400 reserveskudd
* 1200 dollar og en ukjent sum indiske rupi
* kredittkort fra så å si samtlige indiske banker
* mauritiske id-papirer
* pakker med tørket frukt

Alt dette er nå blitt overlevert til indisk politi.

Dagbladet spekulerer i om angrepet i Mumbai er en reaksjon på hinduenes riving av en moske i 1992.

Moskeen var, som så mange andre moskeer verden over, bygd på andre religioners hellige steder. I dette tilfelelt et hellig hinduistisk sted. Samtidig skriver VG at det er stor usikkerhet rundt hvor mange terrorister som fortsatt er i live.

I lys av den fortsatt uavklarte situasjonen i Mumbai fraråder Utenriksdepartementet inntil videre alle reiser til eller via Mumbai som ikke er strengt nødvendige. UD fraråder reiser til Mumbai – Dagbladet

Minst fem gisler og to terrorister funnet drept på det jødiske senteret Nariman House.
Minst fem drept i Beit Chabad – Dagbladet

Indiske myndigheter hevder at to av Mumbai-terroristene er britiske statsborgere, mens britisk media mener det kan være enda flere. Flere av terroristene er britiske statsborgere – VG

To norske jenter satt i husarrest i Mumbai – Dagbladet
Hvorfor dro de ikke bare videre til Goa med en gang?  Ingen grunn til å henge rundt i husarrest i Mumbai spør du meg…

Angrepene ser ut til å gå mot en slutt for denne gang. VG melder at det kun er to terrorister igjen fra disse angrepene.

Terroristene er uskadeliggjort, og nå er oppryddingen i gang. Ufarliggjør mulige bomber – Dagbladet
Om du ønsker et innblikk i “dødens hotell” så har VG en artikkel om det:
Slik ser det ut på innsiden av dødens hotell – VG

Sorgprosessen er i gang blant Mumbais innbyggere. Ingen kødder med oss – Dagbladet

Sørger over tapt venninne – VG

Blant all terroren i Mumbai, var det mange helter. Vg skriver om en av dem. Far gikk inn på terrorhotell for å redde datteren – VG

Så da er det bare å vente på de offisielle forklaringene komme – tett etterfulgt av ulike konspirasjonsteorier. Hvilke forklaringer vil folk tro på denne gangen? De offisielle konspirasjonene, eller de uoffisielle?
Og, kanskje det viktigste spørsmålet:
Hva vil bli ettervirkningene av disse angrepene?

Kaos i Mumbai

Les også denne saken i bloggen: Bilder fra terroren i Delhi

Foto fra IndiaTimes

Nok av kjipe bilder fra Mumbai i avisene i disse dager. Den ellers fredelige byen Mumbai (om man i det hele tatt kan kalle noen av de indiske byene for fredelige) ser nærmest ut som en slagmark.
Engelske og amerikanske statsborgere skal visstnok være målene for aksjonene, og i tillegg blir en israelsk familie holdt som gisler i sin leilighet av muslimske terrorister.

Israelske medier melder også at 10 – 15 israelere blir holdt fanget på forskjellige plasser rundt i byen.

Det engelske cricket landslaget har allerede pakket sakene og rømt landet.
Press Trust of India melder at minst en nordmann er såret.
Indian Express melder at flere av angriperne kan være Pakistanske borgere som ankom Mumbai i båter.

India har ved flere anledninger blitt rammet av terrorangrep fra muslimske opprørere – hovedsaklig av grupper som ønsker selvstyre i den nordvestlige delen av India i grenseområdet mot Pakistan.
Ettersom angrepene nå ser ut til å rette seg mot hovedsaklig amerikanske og engelske statsborger, så kan man spekulere i om det er en reaksjon på USAs angrep på muslimer i de pakistanske fjellområdene. Det er for tidlig å si noe sikkert, men la oss håpe situasjonen roer seg i Mumbai – som nå virker mer kaotisk enn noensinne.

En artig detalj er at når saken først ble omtalt i norske medier, skrev Dagbladet at luksushotellet som ble rammet var et populært mål for backpackere (!).
Backpackere i India på luksushotell? Tror ikke det…
Dette ble raskt fjernet fra artikkelen.

En annen artig detalj: Charge d’affaires Bjørn Lasse Johannessen ved den norske ambassaden, sier til VG: “Norske borgere (som befinner i Mumbai) oppfordres til å utvise aktsomhet, og holde seg unna større folkemengder, følge med i media og å lytte til råd fra lokale myndigheter”.

Holde seg unna store folkemengder? Hehe, så og si hele India er en eneste stor folkemengde…

Shanti, shanti.

Les også mine reisereportasjer fra India i bloggen:
Den indiske lysfestivalen Diwali
Ganesha Chaturthi – Ganesh’ festival

Dill valo ki India.

Bilde fra IndiaTimes

Nye gisler tatt i Mumbai – Dagbladet
Flere drept i terrorangrep i India – Dagbladet
Englands cricketlandslag flykter fra India – Dagbladet
Stormer hotellet nå – VG
Ingen indikasjoner på at nordmenn er rammet – VG
Islamsk gruppe tar på seg ansvaret for terrorangrep – VG
Nordmann såret i Mumbai – Dagbladet
Ingen nordmenn på de to hotellene – Dagbladet
Nordmann såret i terrorangrep – VG
Krompen på statssponset luksustur i India – VG
Dama som Prince pleide å ligge med måtte løpe – VG
Nye eksplosjoner – Dagbladet
Dama som Prince pleide å ligge med måtte løpe – Dagbladet
Slik gjennomførte terroristene angrepet – VG
Polititopper drept i angepene – VG
Terrorgisler forteller om dramaet – VG
Terrorister fortsatt barrikadert på hotell – Dagbladet
Ny eksplosjon på Taj Mahal Hotel – Dagbladet
Nye kraftige eksplosjoner – VG
For tidlig å si Al-Quaida – Dagbladet
Soldater border skip som knyttes til angrepene – Dagbladet
Slik ser terroristene ut – VG
Følg terrordramet live – VG
Vil skape internasjonal frykt – VG
Helt ubegripelig – Dagbladet
Det er direkte utrivelig her – VG
Terroristene var bare guttunger – Dagbladet
Norsk frilans journalist hører skyting og skrik – VG
125 bekreftet omkommet – Dagbladet
Drepte mor og tre barn – VG
Nordmann satt og spiste middag – Dagbladet
Folk skrev desperate meldinger på vinduene – VG
Ringte og sa han ikke kom på jobb – VG
Går fra rom til rom – Dagbladet
Terrordramaet time for time – Dagbladet
Moishe funnet i live – Dagbladet

Landet som bombes av både hinduer og muslimer – Dagbladet

Noe som er meget interessant er Dagbladets artikkel om alle bloggerne i India som omtaler hendelsene og legger ut bilder og film. Artikkelen inneholder lenker til flere steder hvor du kan finne informasjon.
http://www.dagbladet.no/2008/11/27/kultur/tv_og_medier/mumbai/terror/india/3850331/
Artikkelen lenker blant annet til http://mumbai.metblogs.com hvor det spekuleres i om myndighetene har stanset twitter kanalen #mumbai.

Videoklipp fra hendelsene på nettsidene til India Times
Bilder på IndiaTimes
Flere bilder fra IndiaTimes

Ganesha Chaturthi – Ganesh’ festival

I nydelige India er det alltid tid for en festival. Nå sist var det Ganesh sin tur til å bli feiret. Velkommen til Ganesha Chaturthi – Ganesh’ festival.

Ganesh

Hinduer feirer fødselsdagen til kolossen med snabel, Herre Ganesh, også kjent som Gajanana (Elefant-ansikt Herren), Devendrashika (Beskytter av Alle Guder), Kaveesha (Mester av Diktere), Lambodara (Kjempestor mage Herre), Vignavinashanaya (Ødelegger av Alle Hindringer og Forhindringer), Akhurath (Han som har Mus som sin vognmann eller noen av de andre 101 navnene han er kjent som.

Ganesh er kanskje den mest spesielt utseende guddom av det Hinduistiske panteonet, og hans fødsel var like ukonvensjonell som hans profil.
Da Herre Shiva var bortreist i krig, skulle hans kone Parvati ta et bad, men hun fryktet at noen kunne komme inn mens hun var naken og sårbar. Så, for å vokte hennes dør, skapte hun en sønn. Hun formet en modell av leire, eller sandalwood masse, som hun pustet liv i og plasserte utenfor døren med instruksjoner om å ikke slippe noen inn.

Tilfeldighetene ville det slik at Herre Shiva kom tilbake fra slagmarken mens Parvati badet. Ganesh visste ikke hvem han var og forhindret Shiva fra å gå inn. Shiva var ikke i humør til å bli stanset i sitt eget hus, etter å ha kjempet mot demoner hele dagen, så han tok sverdet sitt og kuttet hodet av Ganesh.

Det er vel unødvendig å si, men når Parvati kom ut fra badet og fant hennes nye sønn med avkappet hode ble hun fly forbanna! Parvati truet med å ødelegge de tre verdener: Jorden, himmelen og helvete. Hun var sikkert ikke hverken den første eller den siste kona i historien til å komme med en slik trussel, men hun var den første som faktisk hadde kreftene til å gjøre det.

SnabelKongen i forgrunnen.

Som enhver god mann ville gjort, instruerte Shiva sine menn til å dra ut og hente hodet fra det første levende vesenet de fant. De kom tilbake med hodet av en elefant, som Shiva plasserte på Ganeshs kropp, og med et hellig pust, ga han ham livet tilbake. Ganesh ble den store Beskytteren, og også den som bringer god formue og velstand.

Folk feirer Ganesh Chaturthi med en festival som varer fra ti til tolv dager. Store og små leire- og metallmodeller av Ganesh, av og til 6 meter høye, er skapt for festivitetene. Hellig, tradisjonell mat blir tilbudt guden, samt lotus blomster, frukter, søtsaker, og prasadam. På slutten av de ti dagene blir modellene av Ganesh bragt i en prosesjon til den nærmeste vannkilden og nedsenket i den.

Nedsenkning av Herre Ganesh
I våre dager er de fleste idolene av Herre Ganesh laget av en spesiell type gips istedenfor leire. Dessverre kan det være meget forurensende når idoler i tusenvis blir nedsenket i lokale elver og innsjøer på festivalens siste dag. Indiske aktivister prøver å bekjempe, eller ihvertfall forminske forurensingen ved å oppmuntre deltagere til å gjennomføre en kort, symbolsk nedsenkning, eller ved å heller bruke tradisjonelle, naturlige stoffer som leire i sine modeller av Ganesh.

Les også om den indiske lysfestivalen Divali
Sør-indisk mat i Oslo
Pokhara – en dal i fjellkjeden Himalaya

Den indiske lysfestivalen Diwali

Den indiske lysfestivalen Diwali er den heftigste feiringen jeg noensinne har opplevd, i noen av landene jeg har besøkt. Ingen fester med slik glede som inderne. Her følger en lang artikkel om historien bak Diwali.

Lysfestivalen Diwali

I et land hvor religion har stor innflytelse på folks liv, og hvor avguder, i deres utallige og varierte former, bestemmer ens skjebne og lykke, er det ikke overraskende å observere med hvilken glede og sterke følelser folket feirer disse gudene gjennom ymse festivaler.

Av alle disse festivalene er det kanskje Deepawali, eller Divali (avhengig av hvor i India du måtte befinne deg) som kommer høyest på listen, da den kombinerer en enorm mengde moro med det religiøse aspektet. En rusletur gjennom en av Indias gater iløpet av de fem dagene festivalen varer vil gi deg et opplysende syn, en kakafoni av lyd, mengder av søtsaker og en eksplosiv opplevelse. Vi snakker da ikke om eksplosiver brukt i terrorvirksomhet, men om fyrverkeri i alle farger! Diwali feires med et stort smell!
Nesten enhver indisk festival kommer med en meget omtalt, repetert, kjent og kjær historie om kampen mellom det gode og det onde. Diwali er intet unntak fra denne tommelfingerregelen.
Men først, nomenklaturet: Sanskrit ordet Deepavali kan brytes ned til «deepa» som betyr «lys», og «avali» som betyr «en rad» – og dermed oversettes til «en rad/rekke av lys».

Et lys blir sendt ned Mor Ganges.

Dette er en referanse til den rekken av lamper som hilste Lord Rama (en reinkarnasjon av Lord Vishnu) velkommen ved hans ankomst tilbake til Ayodhya etter fjorten år i eksil. En forkortelse av det originale ordet, ga oss «Diwali» som er det mest brukte. Diwali, som allerede nevnt, strekker seg over fem dager og innbefatter mange mini-festivaler og ritualer som bygger opp til hovedfeiringen. Dermed får hver dag en egen betydning og innflytelse på den samlede feiringen av denne lysets festival. Diwalis første dag faller på den trettende dagen av måneden Ashwin. Hjem og kontorer blir rikt dekorert, noen ganger med små fotavtrykk, for å markere og feire ankomsten til Lakshmi – gudinnen av velstand og fremgang. Slik blir gudinnen husket i et forsøk på å sikre finansiell suksess i det kommende året. Små lys i keramikk eller leire blir tent ved Lakshmibønnen om aftenen, og holdt i live gjennom natten for å jage bort de onde åndene som lurer i skyggene. Religiøse sanger blir sunget til ære for Lakshmi, og tradisjonelle søtsaker, Naivedya, blir tilbudt i landsbyer over hele landet. Kuer blir pyntet og tilbedt som reinkarnasjonen av Lakshmi og blir ansett for å være en kilde til velstand.
En historie om Kong Himas unge sønns flukt fra dødens favntak er forbundet med neste dag. Det ble spådd at gutten ville dø av slangebitt på den fjerde dagen av hans liv som gift mann, men hans unge kone ville ikke finne seg i det. For å forvisse seg om at hennes mann ville holde seg våken gjennom natten, la hun ut en stor haug av sine smykker ved inngangen til hans kammer og opplyste alt ved hjelp av lamper som hun tente rundt smykkene. Deretter satte hun seg ned for å synge og berette historier. Da Yama, dødsguden, ankom i formen til en slange, ble han blindet av lyset og de skinnende juvelene. Han ble fortryllet av hennes vakre stemme og sang, og ved nattens ende dro han avsted uten å ha drept prinsen. Den unge kvinnen lurte skjebnen og døden, og reddet dermed sin manns liv. Siden da har denne dagen vært kjent som «Yamadee daan», og lamper holdes tent gjennom natten i respekt for Yama, dødens gud.

Fakler i Rishikesh

Historien forteller også at demonenes konge, Narakasura, herskeren over Pragiyotishpur (en provins sør for Nepal), etter å ha beseiret Lord Indra, stjal de storslåtte øreringene til Aditi (mors gudinnen) og fengslet 16.000 døtre av guder og hellige i hans harem.
Lord Krishna kom til redning, friga alle jentene i nød og tok livet av Narakasura ved å knuse hodet hans. Og som en makaber avslutning smurte han demonens blod på sin egen panne.
Krishna returnerte tidlig på Narakachaturdashi morgen, hvorpå jentene masserte hans kropp med duftoljer og ga han et godt bad for å rense han. (ååh, deilig!) Siden har denne skikken med å ta et bad tilført sandaltre paste og duftende oljer før soloppgang denne dagen, blitt en tradisjon.
En annen legende forteller oss om Kong Bali, innbygger av hedningenes verden, hvilkens makt ahdde blitt en trussel for gudene. For å begrense hans makt besøkte Lord Vishnu hani skikkelsen til en liten gutt og ba han om å gi han like mye land som han kunne trå over ved tre steg.
Kjent for sin filantropi innfridde Kong Bali guttens ønske.
Vishnu tok sin originale form, og tok steg over hele jorden og himmelen med kun to skritt, og spurte deretter Bali hvor han kunne plassere det tredje. Bali, i sin underlegenhet, tilbudte sitt hode. Vishnu godtok ønsket og trampet Bali ned i underverdenen. Men Kong Balis generøsitet gikk ikke upåaktet hen. Lord Vishnu ga han kunnskapens lys, og tillot han å returnere til jorden en gang i året for å tenne millioner av lamper og spre kjærlighetens og visdommens lys.
I Sør India blir det guddommeliges seier over det onde markert på en uvanlig måte. Folk står opp før soloppgangen og lager «blod» ved å mikse kumkum i olje, tilføre miksturen på en bitter grønnsak eller fruktfrø for deretter å knuse den i bakken. Miksturen blir så smurt over pannen som en imitasjon av Lord Krishnas kjente handling. Frukten symboliserer demonens hode og miksturen demonens blod. Narachaturdash dag blir dedikert til lys og bønn for å signalisere en fremtid full av glede og kunnskap.
Denne dagen, da solen går inn i sin andre fase og passerer Libra, som er representert i form av en vekt, blir markert ved å avslutte forrige års regnskap. Trommer og sang fyller atmosfæren, og noen tror at gudinnen Lakshmi hører disse sangene og beærer de jordlige med hennes tilstedeværelse. Hennes nærvær sprer god lykke og visdom, og fjerner ignoransens skygger. Folk blir velsignet og fremgang er stikkordet for dagen.
Når kvelden faller på bruker man nye klær, besøker venner og elskede for å gi gaver, spise sammen og dele gleden.

Delhis gater er pyntet med lys og dekorasjoner

Det hører også med til historien at gudinnen Parvati spilte terninger denne kvelden med hennes mann Lord Shiva, og derfor vil det være lykkebringende å prøve sine hender på kortstokken. Gambling er en vanlig skikk på denne tredje dagen av festivitetene.
Følgende dag, Amavasya, er dagen da Kong Bali kommer ut fra Pathal Loka og hersker over Bhulok. Av den grunn er dagen kjent som Baliyapadami. Denne dagen markerer også kroningen av Kong Vikramaditya. Folk i Gokul pleide å ha en festival for å ære Lord Indra og tilba han ved slutten av hver monsoon periode (regnperioden i India). Denne tradisjonen fortsatte til det året da en ung Lord Krishna stanset de fra å tilby ofringer til Lord Indra, som i anger sendte et kraftig regn for å drukne Gokul. Lord Krishna reddet Gokul ved å løfte Govardhan fjellet og holde det over folket som en paraply. På denne dagen pynter flere bønder sine hauger av kumøkk med blomster. Dagen markerer også det nye året og symboliserer kjærligheten mellom mann og kone, og blir markert ved gaveutveksling og nye klær.

Et av markedene i Delhi under Diwali

Diwalis siste dag markerer kjærligheten mellom brødre og søstre. Det var på denne dagen Lord Yama gikk til sin søsters hus for å få «tikka» smurt i pannen og bli pyntet med blomstergirlander av henne. Lord Yama sa at alle som utførte dette på denne dagen ville bli beæret. Og slik ble det vanlig for brødre å gå til sin søsters hus for å feire «Bhai dooj».
Uansett om det er en årlig påminnelse om det godes seier over det onde, eller om det bare er en unnskyldning for å kjøpe nye klær, spise god mat og svi av fyrverkeri, så holder Diwali en spesiell plass i enhver inders hjerte. Og også i mitt.

Dill valo ki India!

En rickshaw i Delhi er pyntet for Diwali

Les også om den hinduistiske Ganesh festivalen
Pokhara – en dal i fjellkjeden Himalaya
Sør-indisk mat i Oslo

Tilleggsopplysninger til artikkelen (kom gjerne med innspill om det er opplysninger du savner, eller vil ha med her):

Divali feires på nymånedagen (‘Amavasyaa’ – normalt i måneden oktober eller november) i den Hinduistiske måneden Kartika. Dette er ca. den femtende dagen i måneden Kartika. I 2008 ble divali feiret i slutten av Oktober. Neste Divali vil være den 17. oktober 2009. Kom deg til India!