Handletur i helvete

Det hendte i de dager da man var arbeidsledig og hjemløs…

Illustrasjonsfoto: Scena.org - Sidemart Grocery

Nok en gang våknet jeg opp med en dundrende hodepine. Ikke den vanlige hodepinen. Det var noe eget ved denne. Noe helt spesielt og særegent. Vage minner om gårsdagen, noe med naboene og sprit, dukket opp…
Et vått håndkle lå ved siden av sengen, et slags fysisk minne om en tur i badekaret eller dusjen. Lisa Ekdahl ville nok ha sagt; ”Hvem vet? Ikke du. Hvem vet? Ikke jeg”. Men mest sannsynlig ville hun antakeligvis ha sagt det på svensk. Og om jeg hadde hørt henne si det, så hadde jeg skrudd av radioen fort som faen fr å slippe å høre skrålet hennes.
Denne hodepinen ja. Det var noe eksepsjonelt ved den.
Butikken var neste destinasjon, dagens store opplegg kan man vel kalle det. Et slags høydepunkt, og samtidig et anti-klimaks… Fy faen for et liv!

Avis
Egg
Jus…
Bacon
Sjokolademelk
Brus.

”Lettere å huske hva man skal handle om det er en slags poesi i hele dritten”, tenkte jeg.
Jeg kledde på meg klærne som lå slengt rundt i huset og tok på meg en hatt for å skjule hodepinen.
”Dette burde funke. Ingen merker noe nå. Galskapen blir lukket inne”, “Kanskje de merker galskapen, men de ser i alle fall ikke blodet i bakhue”.
Det var der den eksepsjonelle hodepinen kom fra. Fra et høl bak i hue. Men hvor faen kom dette hølet fra? Dette slags sorte/røde hullet. Vinrødt. Som Jesu blod. Hva faen gjorde Jesus i bakhue mitt? Det lå noe glasskår utenfor badet, et bilde var blitt knust. Og i gangen lå de store svarte messing lysestakene veltet…

I en slik situasjon ville noen ha spurt seg selv; ”Hva ville Jesus ha gjort?”. Jeg spurte meg selv; ”Hva faen har Jesus gjort?”, og sist, men ikke jævla faens minst; ”Hvorfor har han gjort det? Jævla raddis!”.
Jeg hadde i alle fall ikke gjort det, så da måtte det ha vært Jesus som gjorde det… Greit å ha noen å skylde på… Kanskje det var noen som hadde slått meg i bakhue med en av messing lysestakene? Forpulte faen! Skinnhellige jævel! Kommer her og slår meg ned i fylla! Hva hendte med moral? Hvor ble den av? Hva hendte med bakhue mitt?
“Hvis synderen er på butikken så skal jeg banke hele typen”, tenkte jeg mens jeg forestilte meg det helvetes rabalderet og teateret det ville bli i butikken.
”Lettere å huske hva man skal handle om det er en slags poesi i hele dritten”.
Jada. Sikkert.
For å være på den sikre siden skrev jeg ned hele regla.

Avis
Egg
Jus…
Bacon
Sjokolademelk
Brus.

“Hva faen var denne smerten i ryggen egentlig? Og hvorfor må man holde på med denne butikk gåingen til enhver tid? Det virker da totalt uten mening å gi mennesker papir meden slags tenkt verdi i bytte for mat, som man trenger for å overleve. Mennesker er surrealistiske skapninger. For øvrig virker det da også totalt uten mening å ha vondt i ryggen. Kanskje det hang sammen med blodet i hue? Om Jesus virkelig var så kul som folk påstår, hvorfor avskaffet han ikke hele det økonomiske systemet mens han først var her?” Slike ting funderte jeg på mens jeg dro bena etter meg bortover gata på vei til butikken.

Butikken. Et slags surrealistisk sted. Konsentrert galskap. Velg ut ditt døde favoritt dyr, din favoritt grønnsak, noe å drikke, husk å levere papir eller fikle med et plastkort før du forlater åstedet. De kaller det tyveri om du ikke gjør det. Kanskje du får en bot, ja til og med havner i fengsel? Da frarøver de deg din såkalte frihet. Frihet må man betale for. I det evinnelige later det som. Mennesker… jeg kan ikke gjøre annet enn å ta avstand fra deres liv og leven.
Hva med å bruke gråstein isteden? Det er like meningsfullt som penger.
Bare litt kjipere å drasse rundt på… Men desto lettere for en bedagelig anlagt mann å få tak i…

Et fjes fra barndommen dukket opp på butikken. En slik situasjon krever som oftest noe tomprat, og dette var intet unntak. For å unngå den vanlige regla, passet jeg på å ikke svare for oppmuntrende. Jeg ville jo ikke bli stående der på tomprat over lengre tid. Bare tanken på det var energikrevende.

”Jasså. Hjemme en tur?”
”Jo da.”
”Bor du her nå eller?”
”Ja, på sett og vis. Har ikke noe sted å bo egentlig. Er en slags omstreifende hjemløs faen. Hva med deg?”
”Nei, er bare her på besøk. Bor ikke her lenger.”
“Har egentlig flytta jeg og, men er bare hjemløs, lat og blakk og leiter etter jobb.”
”Hvor lenge skal du bo her?” ville dette fjeset fra barndommen vite.
”Jeg vet ikke. You never know with a crazy man”, svarte jeg, og la til “faen, jeg må drite. Må handle først.”
“Ja, ja,” sa han med en lattermild tone og smilte sitt nedlatende, sleske smil, som om han liksom forsøkte å signalisere at han var bedre enn meg, “vi snakkes da”.
“Sug meg i ræva” tenkte jeg, og tenkte over om jeg faktisk måtte drite i det hele tatt.
Jeg måtte ikke det.

Lengtet tilbake til Oslo, men måtte ordne meg en jobb først, eller et sted å bo.
Oslo er greit nok det, men det er vel ikke akkurat paradis på jord – Norges største landsby.

Skjenkering, stengetider, bompengering, fantasirike priser på boliger. Moralens høyborg. Moralens voktere har tatt kontrollen over landet, og folket ser ut til ikke å bry seg nevneverdig. De bare surmuler litt, eller kanskje de er fornøyd med tingenes tilstand? Ikke faen om jeg vet. Når jeg blir diktator skal det bli bedre tider! Da kan moralens voktere sitte hjemme og passe på sin egen moral, så kan vi skruppelløse passe på moralen vår selv. Om gud skulle ha noe å klage på, så får vi ta det opp med han når den tid kommer.
Uansett mente nok ikke Jesus og gjengen at vi alle skulle traske rundt her og kjede oss i hjel…

Sannheten er vel at jeg ville dratt på flekken om jeg hadde noe sted å dra. Finnes det et sted en sær og til tider forfylla jævel er velkommen? Ich bin Der Teufel.
Jeg kjeder meg på bygda. Jeg kjeder meg i Oslo også.
Det er så jævlig kaldt overalt. Om sommeren er det nesten ålreit temperatur.
Kulde er generelt kjedelig. Sommeren er heldigvis i anmarsj, akkurat som om det vil gi meg et sted å bo…
Fordelen med Oslo er at det i alle fall er et mangfold der.
Fordelen med sommeren er at man kan henge i parken med venner, gitar og 3-liter vin.
Må bare ordne en jævla jobb først.
Etter handleturen.

Kåseri om livet i campingen 1

Mina Hadjian fikk sparken fra Radio Tango etter å ha kritisert ledelsen på direkten. Nå møtes partene i retten. - melder Dagbladet.

En god nok unnskyldning for til å benytte sjansen til å lenke opp artikkelen mot følgende kåseri:
Dette er det første, i en del av flere radiokåserier jeg skrev for Mina, sommeren 2006.
————————————————————————

Sommeren er tilbake. Norges skare av rike, unge og vakre mennesker er fullt opptatt med å svi av sine egne og foreldrenes feriepenger på en eller annen partybeach full av halvnakne damer og pornodisco i Egeerhavet, eller på en dritdyr musikkfestival et sted på Sørlandet: de bortskjemte rikmannsbarnas tumleplass midt i bibelbeltet.
Åh gud hvor jeg skulle ønske jeg kunne tumle sammen med de velbeslåtte og velproporsjonerte ungdommene, men jeg tilhører en annen klasse.
Jeg er en del av Norges fattige og hjemløse. Norges lavkaste, pariakasten, eller arbeiderklassen som den så misvisende blir kalt.
Med manglende økonomiske midler må jeg ta til takke med det som er tilgjengelig. Så her sitter jeg altså, i en lånt campingvogn på en campingplass et sted i Vestfold.
Vogna ligger helt ned mot stranda hvor det på dag- og kveldstid myldrer av lavkastens utallige løsunger. Den langgrunne urinbukta innbyr ikke akkurat til bading. 10 minutters svømmetur blir fort et to timers prosjekt: 55 minutters vassing før vannet er dypt nok til å nå brysthøyde, 10 minutters svømming og 55 minutters vassing tilbake til stranda.
Og på stranda sitter det middelaldrende menn i grilldress som diskuterer Siv Jensen og viagra mens de åpner en ny sommerøl og krafser skjegget på sine overdimensjonerte vommer.
Her sitter jeg. En normal, streit, heterofil fyr. En ung mann på toppen av min potens, midt i pedofil heaven og fortviler… Sommeren er her ja: Høytid for sjekking, festival liv og knulling.
Det nærmeste jeg kom festival denne sommeren var St. Hansaften da en fyr med keyboard spilte danseband slagere og “living next door to Alice” fra et lasteplan nede på stranda.
Eneste knullinga jeg kan håpe på, er om en frustrert, sliten, sigarettstinkende og trygda alenemor skulle dukke opp. Hadde jeg bare hatt en billett ut av dette levende helvete vi kaller sommeren.
Jeg er hvit, delvis velutdanna og Norsk og jeg bruker sommeren til å opprettholde arbeidsledig-brunfargen min. Idag sola jeg høyre side av kroppen og imorra skal jeg rulle over på venstre mens jeg funderer på å forlate landet for godt, eller eventuelt henge meg.
Men, om knappe tre uker er det vinter igjen, og den varer evig og suger enda mer enn sommeren.

Norges sanne Konge, Profet og Fresler – rapporterte fra en bedriten men solfyllt strand i Vestfold.

———————————————————————————–

“Dette er Norges sanne Konge, Profet og Frelser. Jeg sitter her i grilldressenes Mekka og hører på Mina hver dag. Og hvis ikke du gjør det, så skal jeg tvangsbade deg i den barnebefengte og langgrunne urinbukta på campingplassen og deretter tvinge deg inn i en grilldress som er to størrelser for liten, mens jeg overbeviser deg om VGs høye intellektuelle nivå og lar deg drive høytlesning fra Dagbladet Søndags interiørporno!
Så hør på Mina hver dag, ellers sliter du. Capice?”

Kåseri om livet i campingen – 1
Kåseri om livet i campingen – 2
Kåseri om livet i campingen – 3
Kåseri om livet i campingen – 4

Kåseri om livet i campingen 4

Dette er det fjerde, i en del av flere radiokåserier jeg skrev for Mina, sommeren 2006.

Flere kåserier vil komme fortløpende.
————————————————————————

Det var det. Dette blir mitt siste innlegg fra campingen. Sommeren er over og det ble behørig markert med seongavslutningsfest. Danseband live-musikk fra et lastebilplan på stranda er den folkelige oppskriften på suksess. En slags kulturell camping orgasme. Det funka til St. Hans og det funka som avslutning på sesongen.

Arbeiderklassens barn har returnert med sine korpulente foreldre til sine respektive byggefeltter i suburbia for å starte opp igjen sin skolegang. Forstadshelvete vil atter regjere. Måkene har tatt tilbake stranda etter å ha vært fordrevet de siste 3 månedene. De tyske tarmturistene i bobiler har tatt med seg fiskekvota, små trollfigurer og ælj-klistremerker fra Norge og funnet sine parkeringsplasser langs autobahn et sted sørover i Europa, hvor det lukter mistenkelig av surkål og pølse, før de returnerer igjen utpå vårparten.
Etter å ha vært Minas misantropiske campingfilosof føler jeg det er på tide med en oppsummering:
Sommeren har vært solfylt og varm. Bortsett fra en sleazy affære med et gift kvinnfolk og en seconddate avtale med noen polske jordbærplukkere neste sommer, så har den vært preget av seksuell avholdenhet, men den har samtidig vært deilig og klam allikevel. 3 måneder horisontalt i solsenga med kalde alkoholenheter i umiddelbar nærhet har ført til at pigmentene i huden har nådd et metningspunkt. Nå blir jeg ikke brunere, om jeg da ikke oppsøker en tatovør.
For å bremse tristessen ved at sommeren er over, vil jeg tilbringe de neste ukene omringet av instrumenter i et øvingslokale hvor vi spiller vekk alle frustrasjoner. Og jeg skal love deg at lavkastens løsunger er en glad og morsom gjeng, og det har vært rørende å bli spurt om jeg skal bli med ut og leke. Det er sikkert tjue år siden sist jeg ble spurt det spørsmålet. Mine fotballferdigheter er fortsatt like dårlige, men jeg klarer lett å drible 8-åringene på plassen her.
Mina: tusen takk for deilig underholdning i sommer – det har vært nydelig å følge sendingene dine. Dine sendinger og den gangen da jeg tilfeldigvis traff eksen min i sommer, har vært mine to faste holdepunkter i et hav av diare på en urinbefengt strand.
Håper vi kan slå følge gjennom hundreårsvinteren som ligger foran oss også.
men hvor ble det av puppen til Helene Rask som jeg ble lovet? Har ikke sett noe til den, og som  du vet:
I’ve got a habit to support!
Send meg gjerne noen brystvorte butttons for tort og svie.
Nyt høsten alle sammen: for som man sår, slik høster man.
Norges sanne Konge, Profet og Frelser har talt.

————————————————————-

“Dette er Norges sanne Konge, Profet og Frelser. Jeg hører på Mina hver dag, og hvis du ikke gjør det så skal jeg slippe løs bibelske plager på deg og i tillegg gi deg en dose hellig klamydia!”

Kåseri om livet i campingen – 1
Kåseri om livet i campingen – 2
Kåseri om livet i campingen – 3
Kåseri om livet i campingen – 4

Kåseri om livet i campingen 3

Dette er det tredje, i en del av flere radiokåserier jeg skrev for Mina, sommeren 2006.
Flere kåserier vil komme fortløpende.
————————————————————————

Hei Mina.
Tenkte jeg skulle bringe deg en oppdatering fra Profetens sølibatsommer på korpulentcamp 2006.
Helgens innhold har bestått av endel byggmalt, humle og gjær, brygget etter renhetsloven. Klarte nemlig å overtale to kompiser til å ta turen ut hit til campingen slik at de kunne delta i den surrealistiske opplevelsen det er å snuble rundt i fylla blant fortelt, plattinger, lave hvitmalte gjerder og hagenisser. Ja, du hørte riktig! Hagenisser! Så jævla sinnsykt tacky.
Minnene fra fredag er noe vage, men jeg mistenker oss  kameratgjengen for å ha antastet en hagenisse og for å ha forulempet den på det groveste. Så, et sted på campingen står det en lettere forvirret, seksuelt misbrukt hagenisse med et lurt smil om munnen.
Før helga fikk jeg beskjed om at jeg ikke kom inn på Universitetet i Oslo.
“Du er kvalifisert, men får ikke studieplass”.
Hva faen? Det blir som å få et jobbavslag med beskjeden: “Du kunne fått jobben, men det får du ikke. Ha, ha, drit og dra.”
Så, for å feire min nye status som arbeidsledig, hjemløs, fattig, dameløs, uten studieplass og fremtid, satte vi kursen inn mot sentrum til nærmeste tettsted. Sterkt influert av cognac og honninggrappa lærte vi om de gamle båtbyggeriene her i Norges nordligste Sørlandsby, og vi trakk den konklusjonen at folk bygde båter for å komme seg til helvete vekk fortest mulig.
Lørdagkveld barrikaderte vi oss oppe på fjellet, med utsikt over hele fjorden, og drakk oss drita mens vi observerte alt som bevegde seg… Fra seilbåtene ute på fjorden til løsungene nede på stranda.
Jeg fantaserte om at dette ville bli min siste sommer i Norge. For som du vet:
Man blir ikke Profet i eget hjemland.

Norges sanne Konge, Profet og Frelser har talt. Fra korpulent-camp 2006.

—————————————————————-

“Dette er faren til Norges sanne Konge, Profet og Frelse. Jeg hører på Mina hver dag, og hvis ikke du gjør det så skal du få rydde i forteltet mitt mens jeg sitter og drikker bourbon og røyker Luck Stricke. Så hør på Mina, ellers blir det hett rundt øra på deg!”

Kåseri om livet i campingen – 1
Kåseri om livet i campingen – 2
Kåseri om livet i campingen – 3
Kåseri om livet i campingen – 4

Kåseri om livet i campingen 2

Dette er det andre, i en del av flere radiokåserier jeg skrev for Mina, sommeren 2006.
Flere kåserier vil komme fortløpende.
————————————————————————

Jeg bringer deg noen oppdateringer her fra pedofil heaven, grilldressenes Mekka, om livet på en campingplass.
Som profeter flest bringer jeg godt nytt. Nærmere bestemt en flerkulturell integreringsnyhet som vil frembringe orgasmiske spasmer hos arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen:
De flerkulturelle har inntatt campinglivet. FRPs siste skanse er under angrep. En Sør-Asiatisk familie har kjøpt en av de fastboendes vogner på plassen her. Bjarne Håkon Hansens våte drømmer har blitt virkelighet!
Snart blir grilla pølser og koteletter erstatta av pakhora, chicken tikka og naanbrød.
Løkkefotballen på stranda blir erstatta av cricket, grilldressene med shalwar kameez. Det er vel kun et spørsmål om tid før helgefylla må vike for fredagsbønn!
Jeg vil benytte anledningen til å ønske den Sør-Aasiatiske familien velkommen til vårt lille samfunn i samfunnet.
Hva ellers er nytt? Solen går sin gang mens jeg perverterer mitt sin med bøker, bruner eller griller huden og drømmer om å legge ut på min neste reise rundt i verden. Men, som Kennedy O’Toole sier i boka “tåpenes sammensvergelse”: “Kun degenererte individer er interessert i å reise.”
Ja, hvorfor skal man egentlig reise? Her er jo stranda overfylt av sprengkåte, middelaldrende mødre som gjerne vil ha et eventyr med en 17 år yngre mann. Og om man skulle være en del av Gary Glitters nærmeste omgangskrets, så flyter det jo over av arbeiderklassens løsunger her også. Så her finnes noe for enhver smak.
Helt tilslutt Mina, vil jeg ta opp noe som er et alvorlig sommerproblem: katter.
Alle vet at katter er like trofaste som Øst-Europeiske luddere og at de går dit det lukter mest. Mater du en katt, så kommer den tilbake. Det er mange psykedelisk utviklingshemmede familier med småbarn der ute, som ordner seg en feriekatt. En katt de mater og koser med mens de er på ferie. Dette er det noen som har gjort med katten min nå, slik at den har begynt å være borte i dagesvis. Så, til deeg som forsøker å tvangsadoptere katta mi har jeg kun en ting å si:
Koser du med katta mi, så koser jeg med dattera di!

Norges sanne Konge, Profet og Frelser har talt.

—————————————————————–

“Dette er den 10 år gamle nevøen til Norges sanne Konge, Profet og Frelser. Hør på Mina hver dag ellers så tar jeg med alle ungene fra campingen og kommer og pisser i badevannet ditt!”

Kåseri om livet i campingen – 1
Kåseri om livet i campingen – 2
Kåseri om livet i campingen – 3
Kåseri om livet i campingen – 4

Kåseri om livet i campingen 1

Dette er det første, i en del av flere radiokåserier jeg skrev for Mina, sommeren 2006.
Flere kåserier vil komme fortløpende.
————————————————————————

Sommeren er tilbake. Norges skare av rike, unge og vakre mennesker er fullt opptatt med å svi av sine egne og foreldrenes feriepenger på en eller annen partybeach full av halvnakne damer og pornodisco i Egeerhavet, eller på en dritdyr musikkfestival et sted på Sørlandet: de bortskjemte rikmannsbarnas tumleplass midt i bibelbeltet.
Åh gud hvor jeg skulle ønske jeg kunne tumle sammen med de velbeslåtte og velproporsjonerte ungdommene, men jeg tilhører en annen klasse.
Jeg er en del av Norges fattige og hjemløse. Norges lavkaste, pariakasten, eller arbeiderklassen som den så misvisende blir kalt.
Med manglende økonomiske midler må jeg ta til takke med det som er tilgjengelig. Så her sitter jeg altså, i en lånt campingvogn på en campingplass et sted i Vestfold.
Vogna ligger helt ned mot stranda hvor det på dag- og kveldstid myldrer av lavkastens utallige løsunger. Den langgrunne urinbukta innbyr ikke akkurat til bading. 10 minutters svømmetur blir fort et to timers prosjekt: 55 minutters vassing før vannet er dypt nok til å nå brysthøyde, 10 minutters svømming og 55 minutters vassing tilbake til stranda.
Og på stranda sitter det middelaldrende menn i grilldress som diskuterer Siv Jensen og viagra mens de åpner en ny sommerøl og krafser skjegget på sine overdimensjonerte vommer.
Her sitter jeg. En normal, streit, heterofil fyr. En ung mann på toppen av min potens, midt i pedofil heaven og fortviler… Sommeren er her ja: Høytid for sjekking, festival liv og knulling.
Det nærmeste jeg kom festival denne sommeren var St. Hansaften da en fyr med keyboard spilte danseband slagere og “living next door to Alice” fra et lasteplan nede på stranda.
Eneste knullinga jeg kan håpe på, er om en frustrert, sliten, sigarettstinkende og trygda alenemor skulle dukke opp. Hadde jeg bare hatt en billett ut av dette levende helvete vi kaller sommeren.
Jeg er hvit, delvis velutdanna og Norsk og jeg bruker sommeren til å opprettholde arbeidsledig-brunfargen min. Idag sola jeg høyre side av kroppen og imorra skal jeg rulle over på venstre mens jeg funderer på å forlate landet for godt, eller eventuelt henge meg.
Men, om knappe tre uker er det vinter igjen, og den varer evig og suger enda mer enn sommeren.

Norges sanne Konge, Profet og Fresler – rapporterte fra en bedriten men solfyllt strand i Vestfold.

———————————————————————————–

“Dette er Norges sanne Konge, Profet og Frelser. Jeg sitter her i grilldressenes Mekka og hører på Mina hver dag. Og hvis ikke du gjør det, så skal jeg tvangsbade deg i den barnebefengte og langgrunne urinbukta på campingplassen og deretter tvinge deg inn i en grilldress som er to størrelser for liten, mens jeg overbeviser deg om VGs høye intellektuelle nivå og lar deg drive høytlesning fra Dagbladet Søndags interiørporno!
Så hør på Mina hver dag, ellers sliter du. Capice?”

Kåseri om livet i campingen – 1
Kåseri om livet i campingen – 2
Kåseri om livet i campingen – 3
Kåseri om livet i campingen – 4

Gratulerer med dagen Mina!

Jeg poster denne litt for tidlig (torsdag 09 oktober), ettersom “confuser” nevnte Mina i en debatt om Jokke. Den tidlige postingen vil forhåpentligvis føre til at flere folk får rukket å gratulere!

Idag, fredag 10. oktober har Mina Hadjian fødselsdag. Gamlebyens rockedronning som er kjent fra blant annet sine radioprogram på P3 og RadioTango, og tv-sendinger på Kanal FEM.
Mina holder nå på med sitt eget prosjekt Minarki.com

Bruk gjerne kommentarfeltet til å gratulere med dagen!

Mina og Viggo. Bildet er lånt fra TV2

http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/article85655.ece

Relaterte saker i bloggen:

Kåseri om livet i campingen – 1
Kåseri om livet i campingen – 2
Kåseri om livet i campingen – 3
Kåseri om livet i campingen – 4